Ansatte med kommunikasjon som fag må inn, ikke bare på rådhusene, men i ledergruppene, mener Trond Magne Henriksen.

Ansatte med kommunikasjon som fag må inn, ikke bare på rådhusene, men i ledergruppene, mener Trond Magne Henriksen.

Illustrasjonsfoto: Thomas Frigård
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kommunikatørenes inntogsmarsj?

Kommuner som ikke har kommunikasjonsansatte i ledergruppene, bør tenke seg om.

– Få inn kommunikasjonsfolka i ledergruppene, var budskapet fra daværende KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Slipp oss inn, vi ser kanskje verden fra en litt annen vinkel enn andre.

KS-lokalet i hovedstaden var fullt denne dagen for en del år siden. Deltakerne besto av kommunikatører fra landets kommuner og fylkeskommuner, også kjent som Kommunik. Seansen var en av våre to årlige fagsamlinger; vi er et faglig forum for kommunikasjon i kommunene og fylkeskommunene, og skal være et KS-kollegium.

Nå vet jeg ikke hvor mange av landets lederteam i kommuner og fylkeskommuner som har kommunikasjon-/informasjonssjef eller -rådgiver i toppledergruppene. Praksisen varierer.

Blant fylkeskommunene, som jeg kjenner best, er stoda ikke entydig: Noen har kommunikasjon med i lederteamet på lik linje med personal, økonomi og sektorvise avdelinger. Andre har kommunikasjonssjef eller en rådgiver med nærmest som sekretær, mens andre ikke har funnet plass til kommunikasjonsfaget representert ved en som utøver faget.

Det kan jeg tolke som et bevis på at enten har ikke budskapet fra KS-toppen nådd fram, eller så er det at man av en eller annen grunn ikke ser nødvendigheten av å ha en fullt ut deltakende fagperson med denne profesjonen.

Hos mange av landets kommuner er det ymse. Her kan en enkel forklaring være at kommunen rett og slett ikke har en kommunikasjonsfaglig ansatt, og i hvert fall ikke en kommunikasjonssjef.

Så kan man si at Norge har mange mindre kommuner. Kampen om ressursene står gjerne mellom helse og omsorg, plan og teknisk og annen drift.

Jeg vil tro at mang en rådmann har klødd seg i hodet etter å ha møtt på kommunikasjonsfaglige utfordringer. Slike utfordringer, som oppstår daglig, fra mindre driftsuhell til kriser, må tidlig møtes med god kommunikasjon. Jeg kjenner mange kolleger i Kommunik som forteller at forespørslene om kommunikasjonsfaglig bistand først kommer etter at beslutninger er tatt.

De som ikke har kommunikasjonsansatte i ledergruppene, og særlig de som ikke har ansatte med kommunikasjon som sin heltidsjobb, bør tenke seg om. Det har med budskap, formidlingsevne og nærhet til innbyggere å gjøre. Slik satsing kan gi mange merverdier for disse delene av forvaltninga. Og skaper det et bedre omdømme, så er det en god bonus.

I Kommunik er vi opptatt av vårt fag. Vi prøver å gi faglig påfyll. Daglig utveksles det tips og råd blant dem som jobber med kommunikasjon i kommunene og fylkeskommunene. Mange utgjør små og bitte små fagenheter (dersom de da finnes) og får uvurderlig bistand. Gratis er det også.

Når vi samles, spenner temaene seg fra ytringsfrihet til teknologiske utfordringer. Formålet er å løfte faget, ja, men enda mer å løfte organisasjonene vi jobber i. Ikke minst handler det om innbyggerne våre.

Slipp oss inn, vi ser kanskje verden fra en litt annen vinkel enn andre. Det er jobben vår, vi ønsker bare mest av alt god kommunikasjon og gode tjenester.