Nå gjenstår bare ett siste hinder: Vaksinekommunikasjonen, skriver Emely Sjøsåsen og Inger Johanne Stenberg.

Nå gjenstår bare ett siste hinder: Vaksinekommunikasjonen, skriver Emely Sjøsåsen og Inger Johanne Stenberg.

Foto: Berit Roald / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kommunenes kommunikasjon er livsviktig

Kommunene skal i ilden nok en gang, når de nå skal kommunisere vaksineplanen til befolkningen og sikre at det viktige og riktige budskapet når fram.

Alle gleder seg til koronapandemien er over, men kanskje Kommune-Norges kommunikasjonsrådgivere aller mest.

De har stått i førstelinjen når befolkningen har hatt et umettelig behov for informasjon, og når viktig informasjon fra stat skal videreformidles til alle med «korona-fatigue». Nå gjenstår bare ett siste hinder: Vaksinekommunikasjonen.

Innholdet som ga best resultater, var mer personlig, hadde glimt i øyet og enkelt språk.

En undersøkelse vi i Gambit H+K gjorde i fjor, viste at kommunikasjonsavdelingene i kommunene håndtert koronapandemien svært bra. Ikke bare samarbeidet de om kommunikasjonen på nye og mer effektive måter, men de brukte også den digitale kanalmiksen på en god måte. Her spilte sosiale medier en viktig rolle – for dem som klarte å bruke dem godt.

Vi er fortsatt ikke ferdig med pandemien, men 2021 byr på vaksineprogrammer for alle nordmenn. Først beboere i sykehjem og utvalgt helsepersonellgrupper, og til sommeren skal de store «massene» vaksineres.

Det betyr at norske kommuner skal i ilden nok en gang og kommunisere vaksineplanen til befolkningen. Da er det relevant å spørre seg: Hva fungerte forrige gang og hvilke nye utfordringer står vi overfor nå?

Én av erfaringene fra kommuneundersøkelsen viste klart og tydelig at sosiale medier er en viktig del av kommunikasjonsbildet.

Det ble raskt klart for flere av kommunene at informasjonen på hjemmesiden ikke var nok for å nå ut til alle målgruppene i befolkningen. Derfor ble sosiale medier brukt til å gi informasjon på mer kreative og engasjerende måter enn det som allerede sto på kommunens hjemmeside.

Innholdet som ga best resultater, var mer personlig, hadde glimt i øyet og enkelt språk. Det ble lagt mer vekt på atferd enn konstant oppdatering på smitte. Humor ble også brukt i større grad for å skape engasjement.

Mange erfarte også at det å bruke flere kanaler krever mer enn klipp og lim. Å tilpasse formelt innhold og retningslinjer til et vell av uttak er både tidkrevende og vanskelig. Kanalforståelsen var viktig når en artikkel på nettsiden måtte deles opp og tilpasses andre formater og målgrupper. Blant annet med kortere tekster, en annen språklig tone, videoer, infografikk og strømmede pressekonferanser og informasjonssendinger.

De som hadde etablert en sosiale medier-strategi, lyktes med kanalmiksen og opplevde at innbyggerne responderte godt.

Men det er flere ting kommunene må ta høyde for: Konspirasjonsteoriene og de falske nyhetene.

Vaksinemotstanden er allerede reell for mange. Konspirasjonsteorier har spesielt gode levekår når folk er redde, usikkerheten rår og informasjonen er begrenset. Sosiale medier er ofte grobunnen for konspirasjonsteorier, men også et sted de kan bekjempes. I et kommunikasjonsarbeid er det viktig å etablere kommunens nettsider og sosiale medier som stedet for troverdige, sanne nyheter. Jo før, jo bedre!

Håndteringen av koronapandemien har av mange blitt beskrevet som en maraton. Nå er vaksinasjonsprogrammet for «hvermannsen» rett rundt hjørnet, og vi går inn i den siste innspurten.

Jobben for kommunikasjonsrådgivere i Norges kommuner blir nå å sørge for at befolkningen mottar det viktige og riktige budskapet om vaksinen. For å få informasjonen ut til alle, engasjere og bli husket, må du klare å bruke kanalmiksen godt. Det betyr å være til stede på kanaler der folk bruker mye tid. På godt og vond er det oftere at de kanalene er Facebook og Instagram enn kommunens nettsider.