Kommunene stoler ikke på regjeringen

Byrådet i Oslo foreslår å bruke 1,9 milliarder kroner til å kompensere for kommunens merutgifter og inntektstap under koronakrisen. 723 millioner er en buffer for kostnader som kan komme fra april og ut året.

– Det er en buffer for å være forberedt på det vi ikke vet. Vi må sette inn så mye på budsjettposten som heter usikkerhet, for å budsjettere ansvarlig, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på pressekonferansen tirsdag ettermiddag. 

Uttalelsen har klar adresse til regjeringen. Det rødgrønne byrådet i Oslo stoler ikke lenger på at regjeringen vil dekke kommunens koronakostnader.

Grunnen er det reviderte budsjettet (RNB) regjeringen la fram for nøyaktig en uke siden. Her forventet kommunene å få en trygghet for at staten vil kompensere økte utgifter og synkende inntekter under koronakrisen. Verken KS, Oslo eller andre kommuner ble beroliget.

Regjeringen sier at staten vil kompensere kommunenes koronatap, men mangelen på handling gjør det vanskelig for kommunene å stole på løftene. Finansdepartementets anslag for skatteinntekter og lønns- og prisvekst er mer optimistiske enn alle andre fagøkonomiske miljøer. Det er et enormt gap på 15–24 milliarder kroner mellom regjeringens og KS’ anslag for koronakrisens økonomiske konsekvenser for kommunene.

Ifølge regjeringens anslag i RNB er kommunene allerede overkompensert for sine koronatap med krisepakkene som er gitt og det som kommer i RNB. 

– Når regjeringen sier vi er overkompensert, så finner ikke vi igjen det i vårt budsjett. Det svekker troen på at disse kostnadene vil bli kompensert. Derfor må vi gjøre det selv. Vi må styre etter de lover og regler som gjelder, sa finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) på pressekonferansen.

Det er ikke bare i Oslo regjeringens budsjett har skapt uro. KS’ landsstyre, som er tverrpolitisk sammensatt, vedtok i går en uttalelse der de mener at «revidert nasjonalbudsjett 2020 har økt usikkerheten om kommunesektoren faktisk vil bli kompensert for betydelig økte kostnader og reduserte inntekter» under koronakrisen.

For å skaffe penger til koronabufferen utsetter Oslo-byrådet satsinger på skolemat, gratis aktivitetsskole og bilfri by. De foreslår ikke kutt i grunnleggende velferdstjenester eller å skyve på planlagte investeringsprosjekter. De bruker også noe penger på å få flere i arbeid. Det er fordi Oslo hadde en god økonomi i utgangspunktet, og tok med seg 600 millioner i «overskudd» fra 2019.

Mange andre kommuner har mye dårligere råd enn Oslo. Hvis de heller ikke stoler på regjeringens løfter og legger inn buffere når de reviderer budsjettet, er faren stor for at tjenestetilbudet blir redusert i en tid som setter helse og omsorg, barnehager og skoler på store prøver. 

Og enda verre: De kan komme til å utsette prosjekter som kan få flere i jobb, særlig innen bygg- og anlegg. Det vil bidra til å forsterke den økonomiske krisen og hindre at hjulene kommer i gang igjen.

Kommunalminister Nikolai Astrup (H) har bedt kommunene om ikke å kutte eller skyve på investeringer, men Oslo-budsjettet og KS-uttalelsen er et varsel om at kommunene ikke føler seg trygge på at han vil stille opp.

KS’ landsstyre oppfordrer nå Stortinget til å gi «en klar og utvetydig garanti om full kompensasjon når RNB behandles» for alle økte utgifter og tapte inntekter i hele 2020. Det kan være det som skal til for at mange kommuner ikke lager store buffere i budsjettene, men heller tilbyr tjenester og investerer i bygg og vedlikehold som planlagt.