Helsesekretær 
Safia Abdi Muhammed (med ryggen til) og medisinstudent Mehek Ahmed har jobbet med koronatesting for Oslo kommune.

Helsesekretær 
Safia Abdi Muhammed (med ryggen til) og medisinstudent Mehek Ahmed har jobbet med koronatesting for Oslo kommune.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Kommunene har viktig beredskapsrolle

Kommunene har vært en effektiv førstelinje i koronakrisen fram til nå, og vist seg tilliten verdig som en viktig aktør i håndteringen av nasjonale kriser.

Kommunene selv, nasjonale helsemyndigheter og regjeringen mener også at kommunene i hovedsak har håndtert den første fasen av koronakrisen godt. Så skal innsatsen evalueres lokalt og nasjonalt før det trekkes endelige konklusjoner og eventuelt gjøres endringer.

Noen kommuner har håndtert krisen bedre enn andre.

I Kommunal Rapports undersøkelse blant kommunedirektørene oppsummerer de sine viktigste erfaringer og ser framover. Resultatene er publisert i flere artikler i Kommunal Rapports nettutgave og ukeavis.

Om lag halvparten mener at deres kommune ikke var tilstrekkelig forberedt på en pandemi. Det er trolig et uttrykk for at det er umulig å være godt nok forberedt på en så kraftig pandemi som koronakrisen.

Kommunene er relativt små organisasjoner tett på innbyggerne. Raskt og fleksibelt har de klart å omstille seg for å håndtere krisen. Slik oppsummerer mange kommunedirektører erfaringene, samtidig som de berømmer de ansattes innsatsvilje.

Dette bekrefter styrken i den norske forvaltnings- og velferdsmodellen, hvor kommunene er førstelinjen. Derfor har de også en viktig rolle i kriseberedskapen. I koronakrisens første fase har kommunene vist seg tilliten verdig. De bør fortsatt ha en viktig beredskapsrolle med tilstrekkelig handlingsrom.

Noen kommuner har håndtert krisen bedre enn andre. Det er de som har hatt gode beredskapsplaner, med hyppige øvelser og oppdateringer. Det legger også kommunedirektørene vekt på – både de som har hatt det på plass og de som vil bli bedre framover. Det er en viktig lærdom for alle kommuner. Digitalt oppegående kommuner har også hatt en fordel.

Vanskeligst har det vært for de hardest smitterammede kommunene, med mange ansatte i karantene. Her har presset på kommunens drift vært hardest, særlig i små kommuner med en sårbar bemanningssituasjon.

Når kommunene er kommet gjennom første fase av koronakrisen, gjør selvsagt de ferske erfaringene dem godt forberedt på å håndtere neste fase. Smittevern er stadig viktig. Munnbind er innført som nytt tiltak fra denne uka.

Helsemyndighetene forventer lokale smitteutbrudd i tida framover. Strategien er å slå dem ned med testing, smittesporing, karantene og isolasjon. Samtidig skal sårbare grupper beskyttes, særlig gamle og syke. Også i denne kriseinnsatsen er kommunene førstelinjen, med helse- og omsorgstjenestene i spissen.

Så kan det også komme en ny, bred smittebølge. I så fall er kommunene forberedt på å håndtere den også, i samarbeid med nasjonale myndigheter.