Etter at et område er utbygget, finnes det ikke mulighet innen selvkostområdet for å fornye planer, dermed vil ikke gamle planer oppdateres til nye bestemmelser, skriver adm. dir.
 Rune Aale-Hansen i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF).

Etter at et område er utbygget, finnes det ikke mulighet innen selvkostområdet for å fornye planer, dermed vil ikke gamle planer oppdateres til nye bestemmelser, skriver adm. dir.
 Rune Aale-Hansen i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF). 


Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kommunalministeren må ta ansvar

Politisk fremmes det jevnlig ønsker om å forenkle byggesaksbehandlingen, med spesiell vekt på det som gjør det enklere for privatpersoner. NKF stiller seg bak målet om forenkling.

Utfordringen med dette er forutsetningen om at tiltakene som forenkles er unntatt søknadsplikt der de er i samsvar med lov og plan. Planer for småhusområder vedtas «en gang for alle» før et nytt område skal bygges ut, der utbygger er med og finansierer planarbeidet.

Skal vi lykkes med å forenkle byggesaksbehandling, er det nødvendig med ressurser til revidering av gamle planer.

Etter at et område er utbygget, finnes det ikke mulighet innen selvkostområdet for å fornye planer, dermed vil ikke gamle planer oppdateres til nye bestemmelser.

Her ligger et stort arbeid som er en forutsetning for digitalisering av søknadsprosessen og for en faktisk forenkling.

Usikkerhet rundt planbestemmelser og grensene for hvilke tiltak som kan unntas søknadsplikt, gir stort veiledningsbehov hos innbyggerne:

  • Gamle beregningsmetoder for grad av utnytting.
  • Planer som mangler bestemmelser om utnyttingsgrad eller byggehøyder.
  • Plankart som ikke stemmer med hvordan veinett og tomtedeling faktisk er blitt.

Å prioritere oppdatering av gammelt planverk både med tanke på feilretting og faktiske endringer (blant annet for å gi mulighet for bedre arealutnyttelse) er i dag svært tidkrevende.

Samtidig er dette planer der kommunen må bære kostnadene alene. Gevinsten ligger hos innbyggerne, som etter en oppdatering vil få enklere saksbehandling.

I tillegg er gamle planer vedtatt med forutsetninger fra loven slik den var på vedtakstidspunktet, ikke slik den er i dag – for eksempel med vide fullmakter til bygningsrådets vurdering, Husbankens vilkår for støtte, eller at kommunens ansatte foretok utstikking av tiltak.

Skal vi lykkes med å forenkle byggesaksbehandling, er det nødvendig med ressurser til revidering av gamle planer i kommunene. Samtidig vil det være klokt å forenkle prosessen for å revidere gjeldende reguleringsplaner.

NKF bidrar gjerne i dette arbeidet, men kommunalministeren må ta ansvar.