Å utvinne biogass fra innhentet avfall – som her ved Den Magiske Fabrikken – og bruke dette som drivstoff til avfallsbilene, er bra for samfunnet, skriver lederne i Samfunnsbedriftene.
Foto: Terje LienKommunale selskaper kan bli innovative spydspisser
Med tilgang til samme støtteordninger som private selskaper, kan kommunale selskaper bidra med bærekraftige og innovative løsninger.
Øivind Brevik
Anna LjunggrenI juni la kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) fram stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Regjeringens mål er en effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til innbyggerne, som har høy grad av tillit i befolkningen, og som finner nye løsninger på samfunnsutfordringer i samarbeid med innbyggerne, næringslivet, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet.
Vi trenger en sterkere kultur for prøving og feiling hos de kommunale selskapene.
Innovasjon kan være mange ting. OECD definerer begrepet slik: «Å iverksette noe nytt som skaper verdi for innbyggerne og samfunnet». Eller sagt på en annen måte: Løse oppgavene på nye, mer effektive og mer bærekraftige måter som gir kommunenes innbyggere bedre (og gjerne billigere) tjenester.
- Les også:Kommunen 2.0
Det kan være å utvinne biogass fra innhentet avfall, og bruke dette som drivstoff til lastebilene som skal hente mer avfall hos innbyggere og næringsliv. Dette skjer allerede på Den Magiske Fabrikken hos Lindum AS i Drammen. Bra for miljøet, bra for samfunnet.
Det kan også være samarbeid på tvers av kommunegrensene, slik interkommunale selskaper er kjent for. Et eksempel er regionale samarbeid om bredbåndsutbygging som gir grunnlag for nytt næringsliv, et annet er samarbeid om krisesentre blant mindre kommuner som alene ikke har muskler til å tilby sine innbyggere gode nok tjenester.
De aller fleste kommunale bedrifter arbeider daglig med endringer for å gi innbyggerne et bedre tilbud. Flere avfallsselskaper gjør investeringer for å oppfylle klimaforpliktelsene.
Sorterings- og materialgjenvinningsanlegg er nødvendige for at Norge skal få en sirkulær økonomi, men det krever utvikling av ny teknologi og store investeringer. Da er det et stort problem at kommunale avfallsaktører ikke har tilgang til de samme støtteordningene som private aktører, blant annet på grunn av statsstøtteregelverket. Det er en skjevhet som det må gjøres noe med.
Mange av våre medlemmer opplever fortsatt at vanlig postgang er den tryggeste måten å kommunisere med innbyggerne på. Det er en gammeldags løsning. Derfor er vi svært positive til at kommunale selskaper får tilgang til digitale plattformer for å kommunisere sensitiv informasjon både med brukere og samarbeidspartene. Vi ønsker velkommen til nye løsninger der innbyggerne ved et tastetrykk får kontakt med vann- og avløpstjenesten, avfallsselskapet eller nettselskapet – og vice versa.
I alle utviklingsprosesser må det være rom for å prøve og feile, selv om det å feile ofte har en betydelig kostnad. Private aktører er vant med en slik kalkulert risiko, fordi det kan gi konkurransefortrinn. Hos kommunale selskaper kan dette imidlertid oppfattes en god del vanskeligere, siden man forvalter innbyggernes penger.
- Les også:Innovasjonsvettreglene
Det finnes bedrifter som kårer månedens innsats basert på tabber de ansatte har gjort – og ikke lønnsomhet eller annen suksess. De vet at tabbene gir kunnskap og kompetanse som styrker bedriften i neste omgang. I et kommunalt økosystem er dette langt vanskeligere.
Vi trenger derfor en sterkere kultur for prøving og feiling hos de kommunale selskapene, fordi det vil gi bedre og mer innovative løsninger på lengre sikt. For å få til det må vi også redusere fallhøyden for selskapene som allerede har strenge krav fra innbyggerne om lav pris for tjenestene. En bedre tilgang til støtteordninger vil redusere risiko og gi et bedre klima for innovasjon blant selskaper som leverer ryggraden i det norske samfunnet: gode og effektive offentlige tjenester.