Kommunalminister Monica Mæland (H) mottar råd fra Norsk Rådmannsforum. Styreleder Hugo Thode Hansen, kommunedirektør i Harstad, til venstre. Foto: Jan Inge Krossli

Kommunedirektørene anbefaler tvang

Kommentar. Kommunedirektørenes råd til kommunalministeren er mer kommunereform – som er «sterkere sentralt styrt».
15.1 2020 10:54

Administrative toppledere fra nær 100 kommuner oppsummerer kommunereformen på Norsk Rådmannsforums konferanse.

Uten politikerne hengende over skulderen, går kommune-direktørene et skritt lenger.

Klokka ett i natt oversendte de ti råd til kommunalminister Monica Mæland, som også fikk dem overlevert fysisk på konferansen i dag.

Kommunedirektørene er bekymret for at forskjellene i Kommune-Norge er større nå enn før kommunereformen. De store kommunene er blitt større, de små består. Kommunedirektørene vil at generalistkommuneprinsippet skal være reelt, og derfor mener de «det er behov for å videreføre kommunereformen».

Uten politikerne hengende over skulderen, går kommunedirektørene et skritt lenger. Som toppledere for kommuneorganisasjoner som skal yte tjenester og utvikle lokalsamfunn, mener de at:

«Framtidige reformprosesser bør være sterkere sentralt styrt».

– Vi bør bruke tvang, det er det dere sier, oppsummerte kommunalminister Monica Mæland (H) presist da hun mottok rådene.

Før hun fastslo at det ikke er politisk mulig slik regjeringen og stortingsflertallet er satt sammen.

Kommunedirektørenes råd

Forskjellene i Kommune-Norge er større nå enn før kommunereformen. De store kommunene er blitt større. De små består. Dette utfordrer generalistkommuneprinsippet. Det er behov for å videreføre kommunereformen.

  1. Fremtidige reformprosesser bør være sterkere sentralt styrt.
  2. Det bør legges som forutsetning at samfunnsoppdraget for kommunene skal være generalistkommuner. Dette må gjenspeiles i kommunestørrelse.
  3. Inndelingsloven må gjennomgås og moderniseres basert på erfaringene fra reformen så langt.
  4. Særlovgivningen bør gjennomgås for å luke ut hindringer for effektive sammenslåingsprosesser.
  5. Fellesnemnda må gis større og klarere mandat for sitt oppdrag, bl.a. mht. å styre låneopptak i sin virketid.
  6. Nytt kommunestyre bør overta styring også av gamle kommuner f.o.m. kommunevalget/konstituerende møte, jf. ordinære kommunevalg.
  7. Det forventes at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med KS oppdaterer og utvikler veiledning og standardiserte løsninger og sjekklister for det administrative arbeidet, gjerne etter modell fra Kartverket.
  8. Reformmidlene er ikke tilstrekkelig til å dekke nødvendige infrastrukturkostnader (digitalisering, samferdsel, lokalisering). Reformmidlene må økes.
  9. Endringer av inntektsrammene for kommunene parallelt med implementering av kommunereformen og samtidig oppstart av nye kommuner er uheldig. Dette vanskeliggjør sammenslåingskommunenes mulighet til å vise gevinstene ved reformen, da forutsetninger for reformene i hovedsak baseres på at ingen skal sies opp, alle beholder lønn, krav om lønnsharmonisering m.v.
  10. Reformen må ikke forstås som en motsats til behovet for felles forpliktende samarbeid i kommuner og regioner, da behovet for samlet innsats for å løse vårt felles oppdrag er større enn noensinne, med reduserte inntekter, polarisering av samfunnsdebatten og rekrutteringsutfordringer.

Ønsket om fortsatt reform er hun helt enig i, skjønt «reform» kan være et misvisende begrep fordi det indikerer en prosess med en begynnelse og en slutt.

– Behovet for å endre kommunestrukturen tar ikke slutt, utfordringene vil tvert imot øke, sa Mæland.

Kommunalministeren viste fram norgeskartene som er grunnlaget for hele reformbehovet. I 2040 er kartet blodrødt i distriktene. Her ligger kommunene folk flytter fra og som om få år har mange flere pensjonister og pleietrengende i forhold til unge arbeidsføre skattebetalere. De har problemer i dag med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, og det vil bare bli vanskeligere.

Men virkemidlene er langt færre enn i forrige periode.

– Vi må ha tillit til at lokalpolitikerne kjenner kommunen sin og tar utfordringene på alvor. Framover er det kommunestyrene som må ta beslutninger om sammenslåing, slik er det bare, sa Mæland.

Kommunedirektørene som er samlet i den ærverdige Rococo-salen på Grand Hotel kan trekke pusten etter at mange av dem har sjøsatt nye kommuner 1. januar. Fire av dem delte sine erfaringer fra sammenslåingsprosessen, to fra kommuner som er blitt slått sammen med tvang.

– Det var tendens til jubel blant de ansatte på Fet rådhus da tvangssammenslåingen med Skedsmo og Sørum ble vedtatt i Stortinget. Det handler om at vi drev kommunen på bristepunktet. Med så stort press på tjenestene, kan ikke det gå bra i lengden, sa Trine Wickstrøm, som var rådmann i Fet den gang, og neste måned får tittelen kommunedirektør i Lillestrøm.

Men når regjeringen først skulle bruke tvang, burde de studert kartet litt nøyere, mente Wickstrøm, og sett at Rælingen og Lørenskog har grenser helt inn i den nye kommunens tettsteder.

Rådmann Terje Heggheim i Kinn mente at i deres tilfelle kunne ikke regjeringen ha funnet kartet i det hele tatt. Kinn er kommunen som ikke henger sammen, hvor Bremanger skiller tidligere Vågsøy og Flora. Heggheim tror det kommer til å skje endringer.

– Over tid vet vi at en kommune må henge sammen, sa han.

Kommunedirektørene var ganske samstemte i sine oppsummeringer av prosessene. Deres innlegg og andre innspill i debatten ligger til grunn for rådene til statsråden.

Det er velkjent at den økonomiske støtten fra staten ikke har vært stor nok til å dekke de reelle kostnadene. Nødvendige investeringer i IKT ble mye dyrere enn antatt, og også utgifter til flytting. Skal kommuner slå seg sammen framover, må de få dekket kostnadene, fastslår kommunedirektørene.

De krever også at «inndelingsloven må gjennomgås og moderniseres basert på erfaringene fra reformen så langt». Loven som er den juridiske guiden til sammenslåinger, har ikke tålt møtet med virkeligheten, ga flere rådmenn uttrykk for. Dette arbeidet kunne Mæland fortelle er i gang.

Det er befriende at kommunedirektørene, som har stått midt oppe i gjennomføringen av den store og krevende omstillingen som en kommunesammenslåing er, gir konkrete råd rett fra levra. De «stiller gjerne opp som rådgivere for departementet for å utdype», skriver de til slutt i dokumentet. 

Men det setter rollene på prøve når kommunedirektørene, kommunenes øverste administrative ledere, gir så klare politiske råd direkte til kommunalministeren, departementets øverste politiske leder. Det er nye takter fra rådmannsforumet også. Styreleder Hugo Thode Hansen i Norsk Rådmannsforum berømmet ved inngangen til konferansen Gudrun Grindaker for å ha gitt forumet «ny kraft og retning» etter at hun kom inn som daglig leder i fjor. 

KS har fått oversendt rådene, og det er ikke sikkert de blir så godt mottatt her. KS har ikke vært i nærheten av å komme med så politiske råd om kommunereformen. Det kan de ikke heller, som en interesseorganisasjon basert på politisk konsensus. Det er kommunene som er medlemmer i KS, inkludert kommunedirektørene. Det kan bli en vanskelig balansegang hvis Norsk Rådmannsforum skal ha sin egen politiske stemme, og gi myndighetene råd, parallelt med KS.

 

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.