Illustrasjon: Sven Tveit

Viktig melding – lytt til velgerne

Kommentar. Velgerne har talt. De er utålmodige og vil ha endring. Men i hvilken retning? Det blir lokalpolitikernes tøffe oppgave å utvise lederskap og bygge koalisjoner som kan innfri sprikende forventninger.
11.9 2019 08:36
På valgnatta forsikret både tapere og vinnere at de skal lytte til velgerne. Problemet er at velgerne ikke snakker med én stemme.

– Resultatet er et jordskred, sa en fersk lokalpolitiker til NRK valgkvelden.

Han var blitt løftet inn i kommunestyret på en lokal protestliste. Det var vel snarere de etablerte partiene som hadde blitt tatt av jordskred.

Uansett får metaforen passere i en valgkamp hvor klima og tiltak mot klimaendringer har vært en av flere saker høyt på dagsordenen. Disse sakene har minnet de etablerte styringspartiene, for øyeblikket å regne som et skjellsord, om at velgerne vet å gi lyd fra seg når det er valg. Det bekymrer en del politikere, kommentatorer og observatører.

– Ensakspartier ser ikke helheten, protestpartier sier bare nei, lyder det.

Ja, dette valget går inn i valghistorien med søkeord som protest, større skillelinjer og fragmentert og historisk dårlig/godt. Men det er ikke noe problem at velgerne sier fra. Hva er ellers vitsen med et valg?

La meg også minne om at det kommunene avviklet mandag, var et lokalvalg innenfor en norsk konsensusorientert demokratisk kontekst. De 9.904 lokale og regionale politikerne som skal bekle sine folkevalgte verv, kommer ikke med gule vester, brennende bildekk og manglende tro på demokratiske prosesser.

Men de kommer med en økende andel utålmodige velgere i ryggen. Noen av disse synes bompenger er håpløst og urettferdig. Noen elsker bompenger, har ikke bil og vil ha mer satsing på klima og miljø.

Noen velgere er veldig mot det de oppfatter som sentralisering og reformpolitikk. Andre lever greit med en sammenslått kommune.

For noen dreier det seg om hvem som skal levere velferdstjenester. Men om protester og meninger spriker, er de alle opptatt av lokale saker.

Verdiorientert

Valgresultatet er en fortsettelse av det vi så ved stortingsvalget i 2017. Velgerne er mer verdiorienterte, og de er mer venstreorienterte. For to år siden overlevde den blåblå regjeringen fordi regjeringspartiene vant valgkampen. Nå dro de med seg en intern bompengekonflikt til siste slutt. Det tjente bompengefrontene utenfor regjeringskontorene på. I tillegg var regjeringspartiene uten gode svar på Senterpartiets fortelling om sentralisering. Det påvirket valgvinden over hele landet.

På valgnatta forsikret både tapere og vinnere at de skal lytte til velgerne. Problemet er at velgerne ikke snakker med én stemme. Det politiske landskapet er blitt mer sammensatt.

Høyre og Arbeiderpartiet er stadig de største partier, men den samlede oppslutningen har altså falt under 50 prosent. I mange kommuner er de jevnstore eller mindre enn andre partier. Den politiske kjøttvekta fungerer ikke slik den har gjort tidligere. I byer som Tromsø og Kristiansand er ingen partier over 20 prosent. I Bergen ligger Arbeiderpartiet så vidt over 20 prosent.

Samarbeidsevner

Valget stiller store krav til de nyvalgte lokalpolitikernes evne til å utvise lederskap, bygge koalisjoner og håndtere samarbeid. Utålmodige valgvinnere fra Senterpartiet, Miljøpartiet Grønne og Rødt vil ikke avfinne seg med hva som helst. De tar med seg energien og begeistringen fra valgkampen inn i forhandlingene.

Det vil de trenge. Selv Senterpartiet, med sin ordførerpondus og styringserfaring, vil merke at partilederens vellykkede valgkampretorikk mot regjeringspartiene ikke uten videre lar seg omsette til lokalpolitiske resultater. Også Miljøpartiet De Grønne vil møte prosesser som tar lengre tid enn velgerne deres hadde tenkt seg.

For bompengemotstanderne handler det om å omstille seg fra protestmodus til samarbeidsmodus. Samtidig må de ikke la seg spise av systemet. Protestprofilen må holdes ved like.

Vitalisere lokaldemokratiet

Jeg håper vi får friske og tøffe diskusjoner om saker fra valgkampen i de nye kommunestyrene og fylkestingene. Sånn sett kan årets valg bidra til å vitalisere lokaldemokratiet og fornye politikken på viktige områder. Det demokratiske systemet, med sine aktører, er på sitt beste når det tilpasser seg nye tider – uten at de grunnleggende prinsippene rokkes.

Som jeg var inne på ved innledningen av valgkampen, lokale utfordringer har rikspolitisk virkning. Årets lokalvalg har slått inn i rikspolitikken med kraft. Dette valget har skjerpet fronter og skillelinjer i et mer uoversiktlig landskap.

Det blir interessant å se hvordan disse spenningen håndteres, både internt i kommuner og mellom lokal- og regionalpolitikken og rikspolitikken. Senterpartiet befester sin posisjon som ordførerparti og fylkesordførerkollegiet blir dominert av Arbeiderpartiet.

Og hvor legger KS seg i dette landskapet? Det blir ikke kjedelig å følge lokale og regionale aktører. Og om to år er det valg igjen.

Agnar Kaarbø er forfatter og foredragsholder. Han har bakgrunn fra media og forvaltning. I 2018 ga han ut boken «Politisk lederskap – beretninger fra statsrådskontorene.» Kaarbø skriver gjestekommentarer i Kommunal Rapports nettavis i forbindelse med årets kommune- og fylkestingsvalg.

 

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.