Evalueringen gir full støtte til dem som lenge har slått alarm om en fastlegeordning i krise, og er indirekte en kraftig kritikk av helseminister Bent Høie (H), som har hatt ansvaret siden 2013, skriver Marte Danbolt. Foto: Magnus K. Bjørke
Evalueringen gir full støtte til dem som lenge har slått alarm om en fastlegeordning i krise, og er indirekte en kraftig kritikk av helseminister Bent Høie (H), som har hatt ansvaret siden 2013, skriver Marte Danbolt. Foto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Suksess i knestående

Fastlegereformen beholdt lenge sitt ry som en vellykket helsereform, takket være fastlegers blodslit og kommunale subsidier. Det går ikke lenger.

Når mange leger og kommuner strekker seg langt for å ivareta pasienter med omfattende behov, så er det på tross av systemet.

Ordningen er ikke bærekraftig. Den er underfinansiert. Hele systemet må gjennomgås og forbedres. Det haster. Det er budskapet fra EY (tidligere Ernst & Young) og Vista Analyse, som i forrige uke la fram sin evaluering av fastlegeordningen.

Ordningen ble innført i 2001 og skulle gi alle en fast lege å forholde seg til. Et stabilt og tillitsfullt lege-pasient-forhold ble ansett som nøkkelen for å sikre alle rett behandling til rett tid, og dermed effektiv bruk av samfunnets helsekroner.

Reformen ble vurdert som svært vellykket da den ble evaluert i 2005, selv om mange i utkantkommuner fortsatt måtte ta til takke med skiftende vikarleger. Det må de fortsatt.

Det nye er at også store og sentrale kommuner sliter med å rekruttere og beholde fastleger. Både legedekningen og stabiliteten i pasient-legeforholdet – selve kjernen i ordningen – er truet. Utviklingen går raskt i negativ retning, ifølge den nye evalueringen.

Én av ti fastleger har meldt fra til kommunen at de vil slutte. Av medisinstudenter og leger som tar spesialisering i allmennmedisin, er det bare 9 prosent som har et klart ønske om å bli fastlege. De fleste begrunner dette med fastlegenes arbeidsbelastning. Mange opplever at den har blitt uhåndterbar.

Evalueringen gir full støtte til legene bak «Trønderopprøret», Legeforeningen og kommuner som lenge har slått alarm om en fastlegeordning i krise. Indirekte er det en kraftig kritikk av helseminister Bent Høie (H), som har hatt ansvaret siden 2013. Det var da også Stortinget som så behovet for en ny evaluering av ordningen, ikke han.

Av mange årsaker til at fastlegene drukner i arbeid, framhever de særlig denne: Før samhandlingsreformen i 2012 ble det anslått at antall fastleger måtte økes fra rundt 4.000 til 6.000 for å ivareta ansvaret for kommunenes nye oppgaver. Det er ikke blitt fulgt opp. Sju år etter er det ca. 4.800 fastleger.

Samtidig med at sykehusene skriver ut raskere og sykere pasienter til kommunene, har det skjedd en ansvarsoverføring i kommunene: Fra sykehjemmets sykehuslege til hjemmetjenester og fastlegen som medisinsk ansvarlig.

De fleste er enige om at dette er en riktig utvikling. Men forutsetningen er at fastlegen er tilgjengelig, i stand til å følge opp den enkelte og å koordinere tilbudet med hjemmetjenestene, spesialisthelsetjenesten og andre instanser.

Evalueringen viser at de fleste pasientene fortsatt er fornøyde med fastlegen. Men mange venter for lenge på time. Noen pasientgrupper får heller ikke den oppfølgingen de har behov for. Det gjelder særlig kronikere, brukere med omfattende behov og utfordringer innen rus og psykiatri – dem fastlegeordningen særlig skulle hjelpe.

Da Kommunal Rapport besøkte Gjøvik i fjor vinter, hadde kommunen tre ledige fastlegehjemler. De som fortsatt holdt ut i yrket, fortalte om arbeidsuker på opptil 60 timer. Særlig for nyutdannede leger med små barn hjemme, er arbeidsbyrden «umenneskelig», mente de.

Halvannet år senere er fastlegesituasjonen i Gjøvik enda mer prekær. Fire hjemler står ledige, og ytterligere to blir ledige i høst. For å bøte på situasjonen kjøper kommunen nå opp ledige hjemler og tilbyr fastlegene fastlønn eller gratis kontorlokaler, utstyr og hjelpepersonell.

Om lag halvparten av kommunene har tatt i bruk slike ordninger i et forsøk på å skaffe nok fastleger. Ifølge KS subsidierer kommunene fastlegeordningen med over 400 millioner kroner årlig.

Dagens finansieringsordning er basert på at fastlegene er selvstendige næringsdrivende, og får sine inntekter fra et basistilskudd, helserefusjoner og egenandeler. Men særlig unge leger vil heller ha ordnede arbeidsforhold, økonomisk trygghet og muligheten til å være hjemme med syke barn.

Fastlønnsavtaler er dyrt for kommunen, men forenkler samarbeidet mellom fastlegen og andre deler av kommunens helse- og omsorgstjenester. Takstsystemet legger ikke til rette for samarbeid. Dessuten premierer det mange og raske konsultasjoner.

Når mange leger og kommuner strekker seg langt for å ivareta pasienter med omfattende behov, så er det på tross av systemet, skal vi tro evaluatorene.

Det er flere gode grunner til å revidere fastlegeordningen. Helseministeren skal legge fram sin handlingsplan til våren.