Sp og partileder Trygve Slagsvold Vedum ble en av valgets vinnere, og kan skaffe seg mye makt gjennom sine vilje og evne til å forhandle til alle sider i det politiske landskapet. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix
Sp og partileder Trygve Slagsvold Vedum ble en av valgets vinnere, og kan skaffe seg mye makt gjennom sine vilje og evne til å forhandle til alle sider i det politiske landskapet. Foto: Audun Braastad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kommunepolitikk i et broket landskap

Med tilbakegang for de store partiene og framgang for de små og til dels nye, blir forhandlingene om hvem som skal styre de neste fire årene, ekstra krevende.

Risikoen den nye situasjon medfører, er konfliktfylte samarbeid, manglende beslutningsdyktighet og skuffede velgere.

Årets valg blir karakterisert som et protestvalg; mot sentralisering – noe som har gitt Sp god uttelling – og for klima og mot bompenger, saker som har tappet Ap, Høyre og Frp for velgere og gitt MDG, Rødt, SV og bompengepartiene til dels sterk framgang.

Lokalt samarbeider partiene i blokker der er nødvendig for å danne styringsdyktige flertall, og det er stor variasjon i hvilken retning de mindre partiene velger å samarbeide. «Taperne» vil derfor mange steder kunne forbli i maktposisjoner fordi deres alliansepartnere har gjort et godt valg. Dette resulterer i paradokser som at Ap ser ut til å forbli ved makta i byer som Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø, til tross for at de gjorde et historisk dårlig valg.

Flere partier må inngå i styringssamarbeider etter å ha gjort dårlige valg, mens fløypartiene har gjort det godt. Koalisjonene kan til dels bli svært brede, som i Kristiansand, der det er snakk om at åtte partier kanskje går sammen for holde Demokratene ute.

Demokratene, med Vidar Kleppe som toppkandidat, ble tredje største parti i kommunen med 13,5 prosent av stemmene. Men Høyre og ordfører Harald Furre gikk til valg på ikke å samarbeide med Demokratene, som har vært et svært aktivt opposisjonsparti.

De brede samarbeidene som må til for å skape styringsdyktige flertall, vil kreve stor forhandlingskunst og fingerspissfølelse. Noen steder skal partier med kort historie og lite utviklet politikk på mange samfunnsområder, delta. Alle skal «ha noe» igjen for å delta.

Andre steder sitter bygdelister eller nye Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) med jokeren, som i Alver (Radøy, Lindås, Meland) nord for Bergen, der bompengemotstanderne ble største parti med 22,2 prosent. Nykommunen ligger an til å få en storkoalisjon uten FNB ved makta, der muligens dagens Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) får oppgaven med å bære staur.

Det vil kreve stor balansekunst av forhandlerne å skape en flertallspolitikk som speiler valgresultatet, samtidig som de skal unngå helt å marginalisere partier som står utenfor tross relativt gode resultater.

Den nye og fragmenterte politiske situasjonen gjør det vanskelig å forvalte velgernes mandat på en god måte. Samtidig har vi erfaring for at tonen endrer seg så snart valget er over.

Partier som har mye felles kommunepolitikk, som Ap og Sp, vil trolig tone ned rivaliseringen og finne sammen mange steder – men ikke alle. I nye Namsos har dagens Sp-ordfører i partnerkommunen Namdalseid allerede skapt sjokk ved å annonsere at Sp ikke vil samarbeide med Ap, men gå i opposisjon. Sp fikk hele 71,2 prosent av stemmene i «gammelkommunen» Namdalseid.

Risikoen den nye situasjon valget medfører, er imidlertid dårlig samarbeid, manglende beslutningsdyktighet og skuffede velgere som ikke opplever å få uttelling i de store sakene som avgjorde deres valg.