Som eldreminister har Sylvi Listhaug utfordringer nok å ta tak i, men det hindrer neppe at hun som nestleder kommer til å kjøre hardt på innvandring i valgkampen. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix
Som eldreminister har Sylvi Listhaug utfordringer nok å ta tak i, men det hindrer neppe at hun som nestleder kommer til å kjøre hardt på innvandring i valgkampen. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sylvi går på med nye våpen

Frp starter valgkampen med en nyopprustet eldrestatsråd. Med nestlederhatten på, kan hun også spille på sine nesten 100 forslag til en mer restriktiv innvandringspolitikk.

Statsrådsposten vil neppe ansvarliggjøre Listhaug på en måte som demper den spisse innvandrings-retorikken.

Delegatene på helgens landsmøte jublet over Sylvi Listhaugs comeback i regjeringen og valget som nestleder og kronprinsesse, bare et års tid etter at hun ble tvunget til å gå av. Kombinasjonen eldreminister og partinestleder gir henne en ypperlig mulighet til å drive valgkamp på alle partiets kjerneområder.

De som tror statsrådsposten vil ansvarliggjøre henne på en måte som demper den spisse innvandringsretorikken, tar trolig feil. Som regjeringssjef har Erna Solberg vist en liberal holdning til statsråder som fremmer partistandpunkter i strid med felles politikk. Romsligheten blir neppe mindre nå som partiene også skal drive valgkamp. Listhaug kan som nestleder fritt drive valgkamp både på dette feltet – og mot bompenger og eiendomsskatt og for andre hjertesaker.

Partiet har tapt på meningsmålingene, med et fall fra 15,8 til 10,6 prosent i snitt det siste året. De kan trenge en kraft som Listhaug etter et år dominert av skandaler og pinligheter, som foruten hennes egen avgang, omfatter juks med reiseregninger, trusselsiktelse, varsler om upassende oppførsel, Per Sandbergs famøse Iran-tur og Tor Mikkel Waras avgang som justisminister.

Som statsråd kan Listhaug fronte eldreomsorgen, et felt der hun foreløpig møter liten konkurranse fra de øvrige partiene, og som forgjengeren i liten grad maktet å sette sitt preg på. Reformen «Leve hele livet» som Åse Michaelsen lanserte, er i første rekke en opplisting av gode tiltak kommunene bør sette i gang, og med lite penger i potten.

Listhaug har utfordringer nok å tak i. Kapasiteten på sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og bemanningen som skal til, øker ikke i takt med behovet, og det gjenstår å se om «Leve hele livet» gir den kvalitetsøkningen som forventes.

Lettere å selge, og billigere å finansiere, er kanskje løftet om at sykehjem skal få kjøkkenet tilbake, med statlig tilskudd til renovering eller bygging. Men hvor stor pott kommunene faktisk kan søke på, er ikke kjent, og om det blir gitt støtte til driften, er høyst usikkert.

På årets landsmøte ble det ikke vedtatt en samlet kommunalpolitisk plattform, men 23 enkeltstående resolusjoner. Den eneste som omhandler eldreomsorgen her, er et forslag om å innføre nasjonale språkkrav til alle ansatte som ikke har norsk som førstespråk. Ellers ligger eldrepolitikken fast, med vekt på valgfrihet – les private løsninger – og fortsettelsen av et haltende og kostbart forsøk med statlig finansiering.

På innvandringsfeltet er resolusjonene begrenset til det som gjelder IS-krigerne, -kvinnene og deres barn. Det er likevel rikelig å ta av, etter at Listhaug bygde opp ammunisjon gjennom en tur til Danmark, der hun hentet inspirasjon til det som ble nesten 100 forslag til innstramminger i innvandringspolitikken.

Mange av forslagene er akkurat så ytterliggående som vi er vant til å forvente av Frp spesielt i et valgår. Her rettes også oppmerksomheten mot kvoteflyktningene, som Listhaug vil si nei til, i en tid da det kommer relativt få asylsøkere til landet, og da mange kommuner faktisk ønsker å bosette flere flyktninger enn de blir bedt om.

Landsmøtets mest overraskende forslag, var kanskje det fra Oslo Frp om å forby all utbygging av vindkraft på land. Det ble ikke vedtatt, men det ble en resolusjon med krav om at vindkraftanlegg bare kan etableres der prosjektene har tilslutning fra kommunen.

At det ikke gis konsesjon til vindkraftanlegg der kommunen er imot, er praksis i dag, og har vært det under alle Frps statsråder i Olje- og energidepartementet siden 2013. Slik sett slår Frp inn åpne dører.

At dette slås klart fast i en resolusjon, kan likevel gi partiet uttelling i distriktene der det er voksende motstand mot slike anlegg. Men en formell vetorett neppe er tenkt å gjelde anlegg som allerede har fått tillatelse, og det er dem protestene gjelder nå.

Kombinert med eldreomsorg og innvandring som hovedsaker, frontet av en kampklar Listhaug, kan det som ser ut som et håndslag til naturvernet, gi Frp et oppsving i valgkampen. Det gjelder ikke minst i distriktene, der også andelen eldre er høyest.

Om bompengemotstanden, en annen kampsak, vil gi partiet uttelling, er en annen sak. Her er bompengelister i en rekke kommuner klare til å ta stemmer fra Frp.