Det er dyrt å gå over til elektriske ferjer og hurtigbåter, og regjeringen må støtte overgangen, mener Jan Inge Krossli. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Det er dyrt å gå over til elektriske ferjer og hurtigbåter, og regjeringen må støtte overgangen, mener Jan Inge Krossli. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Støtt fylkenes klimakutt

Regjeringen bør støtte fylkene som går foran med klimakutt når inntektssystemet skal fornyes fra 2020. Nye oppgaver må fullfinansieres.

Regjeringen og Stortinget må forstå at store og raske klimakutt koster penger.

Kommuner og fylker har tatt på seg ledertrøya i det grønne skiftet. Nasjonale politikere er ivrige til å sette ambisiøse mål for klimakutt, men henger etter med å støtte lokale og regionale politikere som gjennomfører konkrete tiltak.

Det nasjonale målet er å kutte klimagassutslippene med 45 prosent innen 2030, og et viktig delmål er å gjøre kollektivtransporten fossilfri innen 2025. Det skal stilles krav til null- eller lavutslipp i ferje- og hurtigbåtanbud. Disse målene er fylkeskommunene godt i gang med å nå, men fossilfrie løsninger koster enda mer enn fossile.

Halvparten av busstransporten vil bli fossilfri i 2021, med de tiltakene som allerede er vedtatt. Her er merkostnadene små, og de vil falle til null om kort tid. Det viser en ny rapport Menon og Transportøkonomisk institutt (TØI) har laget for KS.

Langt dyrere er det å gå over til elektriske ferjer og hurtigbåter. Fylkenes merkostnader til drift av fossilfrie busser og ferjer vil fordobles til 480 millioner kroner fra 2020. 70 prosent er til ferjer. Etter hvert som teknologien utvikles og markedet blir større, vil prisene gå ned og driften blir trolig billigere enn i dag.

Men overgangen koster. Og verken Enovas ordninger eller Klimasats er tilstrekkelig til å finansiere de nødvendige klimatiltakene. Regjeringen og Stortinget må forstå at store og raske klimakutt koster penger.   

14. mai legger regjeringen fram sitt endelige forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene, i kommuneproposisjonen for 2020. Et foreløpig forslag var på høring tidligere i vår, og debatten er i full gang.

KS krever at regjeringen tar høyde for merkostnadene for det grønne skiftet. Fylkene i det nye Vestland, Hordaland og Sogn og Fjordane, som har satset stort på elferjer, vil bruke inntektssystemet.

De mener forslaget til nytt system «i altfor liten grad tek omsyn til det grønne skiftet som er i gang i fylkeskommunal regi». Hvis regjeringen vil at fylkene skal gjennomføre effektive klimatiltak, må inntektssystemet sette dem i stand til å gjøre det.

Miljøstiftelsen Zero peker på at dagens inntektssystem gir like mye i støtte til kollektivtransport, uavhengig av om den bruker fossilt drivstoff eller kjører fossilfritt. Systemet inneholder altså ingen insentiver til å velge grønne løsninger som kan bidra til å nå nasjonale klimamål.

Viken ber konkret Kommunaldepartementet om å «vurdere mulighetene for å lage kriterier i inntektssystemet for klima, miljø og bærekraft som gir fylker insentiver til å oppnå bedre resultater». Det er et godt forslag.

Inntektssystemet for kommuner og fylker revideres jevnlig. Regionreformen gir en spesiell grunn til å oppdatere systemet for fylkene i år. Fra 2020 slår 13 fylker seg sammen til seks nye. De nye kriteriene er sammenslåingsnøytrale, slik at et sammenslått fylke skal få like mye penger som fylkene i sammenslåingen ville fått hver for seg.

Men endringene vil uansett føre til at noen fylker får mer og noen mindre. For å sikre mest mulig stabile inntekter i en krevende sammenslåingstid, foreslår departementet en kompensasjonsordning og en overgangsperiode på to til fire år. KS og flere fylker antyder fem år, avhengig av hvor store utslagene blir.

Det fylkene kanskje er mest bekymret for, er om de nye oppgavene de skal få gjennom regionreformen, er reelt fullfinansiert. Finansieringen må bli avklart i kommuneproposisjonen, slik at fylkene har tid til å forberede seg på endringene.

Kommunal Rapport har tidligere omtalt striden om finansieringen av fylkesveiadministrasjonene. Samferdselsdepartementet har foreslått bare å betale for de ansatte som blir med over fra Statens vegvesen. Fylkene og KS har åpenbart rett i at det er oppgaven som skal løses som må fullfinansieres, uavhengig av hvor de ansatte kommer fra.

I Nord-Norge er de bekymret for finansieringen av fiskerihavnene, som ennå er høyst uklar.   

Regionreformen med nye oppgaver og et nytt inntektssystem som krever litt «smøring», er en pekepinn om at fylkeskommunene kan komme til å stikke av med litt mer av veksten i kommuneøkonomien enn vanlig.

Fra regjeringens budsjettkonferanse vet vi at det blir et stramt budsjett generelt. Kommuneøkonomien blir neppe noe unntak, selv om det er lokalvalg til høsten og selv om KrF er kommet inn i regjeringen. Et foreløpig svar får vi i kommuneproposisjonen 14. mai.