Dyre velferdsløfter skal stanse nedtur

De konkrete løftene som landsmøtet vedtok, var klassisk velferdspolitikk som skal gjøre Ap mer gjenkjennelig for velgerne. Tannhelse skal innfases i den offentlige helsetjenesten, alle elever i grunnskolen skal få gratis skolemat, og gratis aktivitetsskole skal innføres skrittvis, i første omgang for 1.-klassinger. Leksene skal beholdes, selv om mange i partiet mener at de forsterker de sosiale forskjellene i skolen.

Ap profilerer seg også som arbeidslivsparti, med mål om mer heltid, faste stillinger, kamp for likestilling og styrket arbeid mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Retningen er klar, men ikke konkretisert i form av valgløfter, bortsett fra at retten til heltid skal styrkes i arbeidsmiljøloven.

• Les også: Ordførerne skal bli Aps frontsoldater i arbeidslivet

Miljøsiden kunne notere en stor seier, og partileder Jonas Gahr Støre et dundrende nederlag, med landsmøtets vedtak om å vrake oljekompromisset fra 2017, om å konsekvensutrede virksomhet i deler av Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er like fullt et stort spørsmål om dette vil hindre miljøbevisste velgere i å stemme SV eller MDG framfor Ap.

Etter landsmøtet står fortsatt holdningen om «bærekraftig vekst, ikke vern» sterkt – i en tid der stadig flere får øynene opp for alvoret i at norsk natur fortsatt bygges ned, bit for bit. Dette vil tilspisses i kampene som mange steder i landet er i emning om nye vindkraftprosjekter.

Innvandrings- og integreringspolitikken er også omstridt. Forsøket på å demme opp mot Frp ved å være like restriktive som dem, falt nokså flatt til jorden. I vedtaket ble ordet «streng» strøket, men samtidig sier Støre at han vil fortsette å omtale politikken som streng. Det blir ikke lett å kommunisere til velgerne i valgkampen at man er både snill og streng på en gang.

Retningen i det politiske landskapet er imidlertid klar; Høyre er pekt ut som hovedmotstanderen i lokalvalgkampen og ikke Sp, som stjeler distriktsvelgere fra Ap i hopetall. Det kan være et godt trekk, og også gi velgerne større sikkerhet for at en stemme til Ap kan bli en stemme til et rødgrønt alternativ.

For det er krevende å ri flere hester samtidig, eller som partiets nye nestleder Bjørnar Skjæran, tidligere Lurøy-ordfører, uttrykte det; «en politikk for både by og land, for både trikk, truck og traktor».

Oppslutningen om Ap ligger langt under valgresultatet i 2015, og partiet står i fare for å gjøre sitt dårligste valgt noensinne. Siste nasjonale måling, gjort for Nationen og Klassekampen, ga 26,1 prosent. I Poll of Polls snittberegning basert på målinger i 18 kommuner i mars er tallet 24,6 prosent.

• Les også: Ny måling: Ap mot sitt dårligste kommunevalg noen gang

Kommuner med rent Ap-flertall er i ferd med å bli en saga blott, og har vært det lenge. Før helgen skrev Aftenposten om én av de få som er igjen, Sarpsborg, der Ap fikk 50,5 prosent i 2015. Nå kan også denne bastionen stå for fall. En måling i mars ga Sarpsborg Ap 38,8 prosent.

Samarbeid er tvingende nødvendig om partiet skal få gjennomslag for sin velferdspolitikk og «sterkere fellesskap». Men lokalpolitikk er ikke stortingspolitikk. Ap samarbeider i dag med de borgerlige i én av tre kommuner der de har ordføreren. Lokale saker, tradisjonelle allianser og personkjemi ­trumfer ofte nasjonale partiføringer, i tillegg til at styringsformen i de aller fleste kommunene – formannskapsmodellen er innrettet på styring gjennom samarbeid og kompromisser.

Det er ennå nesten et halvt år til valget, men det skal holde hardt å komme dit Bjørnar Skjæran vil – til at «alle som har dømt Ap nord og ned, skal få ete i seg ordene, kommune for kommune, valg for valg».