En arbeidsgruppe ledet av varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) vil gi kommunedelsutvalgene i nye Stavanger innstillingsrett – med begrensninger – overfor fagkomiteene. Foto: Carina Johansen, NTB scanpix
En arbeidsgruppe ledet av varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) vil gi kommunedelsutvalgene i nye Stavanger innstillingsrett – med begrensninger – overfor fagkomiteene. Foto: Carina Johansen, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvor mye skal kommunedelen bestemme?

Skal kommunedelsutvalget få bestemme hvor mange rådyr som skal skytes i egen kommunedel, eller er det en sak for bystyret?

Høres lokale utvalg for komplisert ut? Da er alternativet kanskje ad hoc-utvalg.

Bydelsutvalg, kommunedelsutvalg, lokalsamfunnsutvalg. Nærdemokratiske ordninger er fellesbetegnelsen, og de nye kommunene blir oppfordret til å ta dem i bruk. For nye kommuner har en unik mulighet til å prøve ut nye ordninger.

Kommunedelsutvalg er det flere nye kommuner som vil prøve, og det var også tema da sammenslåingskommunene møttes på Gardermoen i begynnelsen av måneden. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) i Stavanger har ledet en arbeidsgruppe som skal vurdere lokalutvalgsmodeller. De har knadd modellen lenge, for det er en føring fra fellesnemnda at lokaldemokratiet skal styrkes ved å flytte makt og myndighet til kommunedelsutvalgene.

De har allerede utvalg i nåværende Stavanger kommune, men i den nye kommunen sammen med Finnøy og Rennesøy skal utvalgene løftes. Lokalutvalg kan bli sandpåstrøingsorganer som får komme med en uttalelse etter at dokumentene er ferdig skrevet. I Stavanger foreslår de at utvalgene får innstillingsrett til fagkomiteene i kommunestyret. (Det skal ikke lenger hete bystyre. Det har byfolket måtte gi seg på).

Det er fellesnemnda som avgjør saken i mars, men arbeidsgruppa går for innstillingsrett med begrensninger. Begrensingen er saker som dekker hele kommunen. Og svaret på rådyrjakt blir da: Nei, viltloven må gjelde for hele kommunen, selv om det er mest rådyr i den ene kommunedelen.

De til sammen ti kommunedelsutvalgene i nye Stavanger skal ha beslutningsmyndighet i disponering av bydelshuset, kommunedelsrelaterte tilskuddsordninger, samarbeid med frivilligsentralene, TV-aksjonen og ryddeaksjoner. De kan også gi tilskudd til opprettelse av bydelsaviser. Budsjettene bør være på 4-500.000, mener Tysdal Moe.

Når planer utarbeides, skal utvalgene involveres før planen er ferdigskrevet. Men de skal selvfølgelig også være høringsorgan.

Nye Ålesund skal også ha kommunedeler. Det samme skal nye Sandnes.

Nye Drammen har også tenkt å ha kommunedelsutvalg. Og de ser for seg at disse utvalgene kan ha forskjellige oppgaver. Innvandrerbydelen Fjell vil kunne få helt andre oppgaver enn villabydelen Konnerud. Forslaget er ikke helt klart til vedtak ennå.

Kristiansand har vurdert kommunedelsutvalg når de slår seg sammen med Søgne og Songdalen, men slått det fra seg. Frykten for at det blir skinndemokrati eller lokale supperåd er der. Og det finnes eksempler på at slike utvalg ikke har særlig innflytelse, eller blir for brysomme. Indre Østfold skal heller ikke ha kommunedelsutvalg.

Så hvordan skal man klare å balansere mellom lokal innflytelse som engasjerer og kommunestyrets behov for kontroll i hele kommunen? Og hvis man oppretter kommunedelsutvalg, hvordan unngå ulikheter i kommunen?

Dette får man antakeligvis svar på gjennom praksis. Ulikt engasjement i kommunedelsutvalgene vil kunne gi ulikt tilbud. Noen steder blir det kommunedelsavis og mange lokale arrangementer. Andre steder vil det skje lite utenom TV-aksjonen.

Kontakt mellom kommunedelsutvalg og kommunestyre er også noe som opptar dem som skal ha slike utvalg. At man har administrative ansatte som sørger for linje mellom rådmannen og utvalgene, samt praktisk hjelp og støtte, er bra. Men hvordan sørge for at utvalgene befinner seg i kommunestyrets bevissthet?

I Stavanger skal det være en link mellom kommunestyret og utvalget ved at et kommunestyremedlem sitter i utvalget. Dette medlemmet bør som de øvrige medlemmene bo i kommunedelen. På det viset har man forankring og informasjonsflyt begge veier.

Kommuner som skal slå seg sammen, er midt i disse avgjørelsene nå. Man må også vurdere om det er lurt å ha kommunedelsutvalg som følger gamle kommunegrenser slik at tidligere småkommuner på en måte består i den nye kommunen. Særlig der det har vært tvangssammenslåing kan det by på vanskeligheter. Kommunedelsutvalgene kan bli små separatistorganisasjoner. Se på Fredrikstad kommunes erfaring etter tvangssammenslåingen i 1992. Der skjedde nettopp det da de tidligere småkommunene ble kommunedelsutvalg. Senere er det omgjort til 21 lokalsamfunnsutvalg etter skolekretser.

Høres lokale utvalg for komplisert ut? Da er alternativet kanskje ad hoc-utvalg. Når oppdraget er utført, oppløses utvalget. Da slipper man geografiske utvalg som kjemper kun for sitt nabolag.

Et tredje alternativ er et systematisk samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv som gir innspill til planer og stedsutvikling. Nærdemokratiske ordninger kan være så mangt.