Jan Tore Sanner har rett i mye går bedre i skolen, men mye gjenstår også, skriver Berit Almendingen. Foto: Terje Lien

Ingen sekser for Sanner

Kommentar. Kunnskapsministeren hevder at mye går rett vei i Skole-Norge. Sanner har et poeng, men sekseren er ennå ikke i havn.
20.12 2018 10:39
Det største problemet i Skole-Norge er de store forskjellene, både mellom fylker, kommuner og kjønnene.

En strålende fornøyd kunnskapsminister la fram skolenes «selvangivelse» – de såkalt GSI-tallene forrige uke. Mye går bedre. Lærertettheten har økt. Det er nå 1.000 flere lærere i skolen. Over 90 prosent av skolene oppfyller lærernormen på 5.–7. trinn. På de andre trinnene står det også bra til.

Antall lærere som underviser i fag de ikke har nok fordypning i, er dessuten redusert med over 20 prosent siden 2015. Fraværet for de elevene som er mest borte fra skolen, har dessuten falt med 30 prosent for skoleåret 2016–2017, og færre elever får strykkarakter.

Sanner nevnte det ikke, men også andre tall viser at det går i riktig retning. Andelen elever på videregående skole som fullfører og består innen fem år øker. Tallet lå relativt stabilt i underkant av 70 prosent fra 1999-kullet til 2007-kullet. Siden da har gjennomføringen økt årlig. For 2012-kullet er den 75 prosent. Det er det høyeste nivået siden målingene begynte.

De siste årene har også avgangskarakterene fra grunnskolen blitt bedre. Skolåret 2017–18 manglet 5,3 prosent av elevene karakter i mer enn halvparten av fagene. Året før var tallet 5,6 prosent, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Alle tallene er resultater av politiske beslutninger. Lærerløftet, lærernormen og fraværsgrensa på 10 prosent er noen av grepene fra regjeringen.

Men det gjenstår ennå mye. Lærernormen ble vedtatt over natta i budsjettforliket mellom regjeringen og KrF i fjor. Det førte til at et forskningsprosjekt med 6.000 elever fordelt på 150 skoler ble innstilt. Hypotesen bak prosjektet var at flere lærere ikke automatisk fører til bedre skoleresultater, men at en bevisst bruk av lærerne er avgjørende. Den generelle økningen av lærere i lærernormen gjør det nå umulig å måle effekten av ulike typer pedagogikk. Dette er viktig. De siste årene har oppmerksomheten om at barn lærer på forskjellig måter, tatt seg opp. Flere lærere gir ikke automatisk bedre læreutbytte for elevene hvis riktig pedagogikk ikke er på plass, påpeker blant andre forskere fra Universitetet i Stavanger.

Lærernormen og effekter av den er sentralt, men det største problemet i Skole-Norge er de store forskjellene, både mellom fylker, kommuner og kjønnene.

Det er for eksempel store forskjeller mellom fylkene når det gjelder fullføring av videregående skole. Mens 86 prosent av elevene på studiespesialiserende fullfører i løpet av fem år, er andelen kun 58 prosent for yrkesfagelevene.

Problemet med å få læreplass er en stor grunn til frafallet på yrkesfag. Tall fra Udir viser at om lag tre av ti søkere står uten læreplass ved utgangen av året hvert år. Antallet som får en lærekontrakt, har økt i de siste årene, men siden antallet søkere også har økt, blir det likevel ingen reduksjon i antallet som står uten læreplass.

Sjansen til å få læreplass bestemmes av både utdanningsprogram og hvilket fylke søkeren bor i. I fjor var det for eksempel hele 18 prosentpoeng forskjell mellom Østfold, hvor lavest andel fikk læreplass, og Rogaland, hvor størst andel fikk læreplass. Tilgangen til læreplasser varierer dessuten mellom utdanningsprogrammene.

Skolebidragsindikatorene gir et godt bilde av forskjellene i Skole-Norge. De har gitt mange lokalpolitikere og skoleledere som i årevis har vært stolt over gode skoleresultater, en hard landing. Indikatorene er interessante fordi de viser hvor mye skolene bidrar til elevenes læring. Årsaken er at de tar høyde for elevene sosiokulturelle bakgrunn, blant annet foreldrenes inntekt og bakgrunn, som har stor betydning for skoleresultater.

Den første indikatoren ble publisert i fjor. Den viste at forskjellen på hvor mye skolene bidrar til elevenes resultater på det meste utgjør over ett skoleår med læring.

Dagens spesialundervisning fungerer også svært dårlig. Ifølge Nordahlutvalget foregår to tredeler av spesialundervisningen med ufaglærte assistenter. I tillegg får kun 40 prosent av elevene med spesielle behov for en særskilt tilrettelegging, spesialundervisning i dag.

At skoletilbudet til de grader er er avhengig av hvor du bor, er ikke gangbart. Men i rettferdighetens navn skal det sies at de to siste kunnskapsministrene har tatt grep som kan gi resultater. Både plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1.–10. trinn som strever med lesing, skriving og regning og en nedre grense for skolekvalitet kan gi Sanner et bedre karaktersnitt neste år.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.