Stortinget vil sørge for at kommunene får mer penger enn hva regjeringen foreslår, skriver Jan Inge Krossli, men hvor mye, avhenger av KrFs valg når det gjelder regjeringssamarbeid. Foto: Terje Lien
Stortinget vil sørge for at kommunene får mer penger enn hva regjeringen foreslår, skriver Jan Inge Krossli, men hvor mye, avhenger av KrFs valg når det gjelder regjeringssamarbeid. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Statsbudsjett på vent

Kommunene kan få store ekstra inntekter hvis KrF bestemmer seg for å søke regjeringssamarbeid til venstre.

Det som er sikkert, er at kommunene vil komme bedre ut økonomisk.

Budsjetthøsten på Stortinget blir ikke helt som den pleier.

Denne uka er det høringer om statsbudsjettet i Stortingets fagkomiteer, men de reelle politiske forhandlingene vil ikke komme i gang før etter Kristelig Folkepartis ekstraordinære landsmøte 2. november.

Men fristene i Stortingets budsjettbehandling må holdes, så forsinkelsen betyr bare at det blir kortere tid til forhandlinger fram til 20. november, som er finanskomiteens frist for å bli enige om budsjettrammene.

På landsmøtet skal KrF ta stilling til om de skal søke regjeringsmakt eller ikke, og om de skal gjøre det til høyre eller venstre. Partileder Knut Arild Hareide har som kjent anbefalt partiet å gå i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Mitt stalltips i en tidligere kommentar var at de velger det kjente og trygge, og går inn i Solberg-regjeringen – med en ny partileder. Det synes også flertallet i partiet å ønske, men resultatet er ennå åpent.

Dette betyr at også budsjetthøsten ute i kommunene blir uvanlig og ekstra spennende – men også mer usikker. Rådmennene må selvsagt lage lokale budsjettforslag ut fra de rammene som ligger i regjeringens budsjettforslag – inntil det eventuelt kommer et nytt. Det blir tøft for mange.

Etter flere år med god inntektsvekst, har kommunalministerne Jan Tore Sanner (H) og Monica Mæland (H) forberedt kommunene på trangere tider fra 2019 – og de kommer nå. Inntektsveksten er lavere enn de siste årene, og blir reelt enda lavere hvis årets skatteinntekter blir så høye som anslått.

Kommuner med få innbyggere er de største taperne. Ordføreren og rådmannen i Engerdal forteller i ukeavisa at de har sentralisert og effektivisert over flere år, og at de frykter dårligere tjenester når de bare får 0,8 prosent vekst i inntektene neste år.

Det er en evig diskusjon i rikspolitikken om kommuneøkonomien er god eller dårlig, og om hvilken regjering som har gitt mest. Et godt mål er det faktiske driftsresultatet, som kollega Ole Petter Pedersen skriver i sin kommentar om de økonomiske sidene av budsjettet i vår nettavis.

Kommunenes driftsmarginer har vært bedre enn noen gang de siste tre årene, og disposisjonsfondene har vokst kraftig. Derfor er de fleste kommunene i stand til å håndtere litt trangere rammer.

Hvis KrF bestemmer seg for å danne en ny sentrum-venstre-regjering, vil de ikke bidra til flertall for regjeringens statsbudsjett. Det vil etter alt å dømme føre til at statsminister Erna Solberg (H) stiller kabinettsspørsmål når budsjettrammen skal behandles.

Ap, Sp, KrF og SV kan bli enige om et alternativt budsjett i Stortinget, eller Ap, Sp og KrF kan danne regjering først og så legge fram en tilleggsproposisjon til budsjettet. Nøyaktig hvordan prosessen blir er usikkert, men det som er sikkert, er at kommunene vil komme bedre ut økonomisk.

Da Stortinget behandlet kommuneproposisjonen i juni, foreslo Ap og Sp å øke kommunesektorens inntekter med 3–4 milliarder kroner ut over regjeringens forslag. Det løftet gjentok Ap-leder Jonas Gahr Støre senest på partiets landsstyremøte i september.

• Les også:Men statskassen var ikke tom (kronikk)

Også hvis KrF velger å forhandle med den sittende regjeringen om budsjettet, vil partiet kjempe for mer til kommunene. Ikke minst vil det være en viktig sak for partiet å fullfinansiere bemanningsnormen i barnehagene, som er en viktig sak for kommunesektoren i denne budsjettprosessen. KS har beregnet at normen er underfinansiert med 1 milliard kroner.

Det vil bli uhyre knapp tid til både regjeringsskifte og budsjettbehandlinger samme høst. En eventuell ny regjering må også bli enige med SV for å få flertall. Derfor vil det være begrenset hvor store endringer det blir i budsjettet for kommunenes del – utover mer penger.

Det er litt tidlig å spekulere i hvilke endringer en ny regjering kan bety for kommuneøkonomien i neste omgang, men det er sannsynlig at Solberg-regjeringens innstramminger i kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt vil bli reversert.

Hele Stortinget står bak bemannings- og pedagognormen i barnehagene, men opposisjonen har vist en større forståelse for KS argumenter om at normen er kraftig underfinansiert. Hva som skjer hvis de inntar regjeringskontorene, gjenstår å se.