Endetiden nærmer seg

Milliarder fra Havbruksfondet. Milliarder i ekstra skatteinntekter. En vekst i frie inntekter i kommende statsbudsjett, ifølge kommuneproposisjonen. Høsten tegner til å bli helt spesiell for Kommune-Norge. Om ikke skatteinntektene stuper, kan inntektsveksten i høst gi den største ekstrainntekten som noen gang er registrert på toppen av de budsjetterte inntektene. Rundt 7 milliarder kroner kan gevinsten bli.

Om noen uker blir det klart nøyaktig hvor store inntekter hver enkelt kommune får i engangsutbetaling fra Havbruksfondet i høst, etter auksjonen i sommer av nye tillatelser til å drive med oppdrettsnæring. Kommunal Rapports nettutgave fortalte nylig blant annet om Steigen, som kan friskmelde økonomien og komme vekk fra Kommunaldepartementets svarteliste når utbetalingen på anslagsvis 30 millioner kroner kommer senere i høst.

Fondet gir 3,15 milliarder kroner i ekstra inntekter til rundt 160 kommuner og ti fylkeskommuner. For noen blir det store summer, men det er engangsinntekter. Pengene er knyttet til utvidet kapasitet i oppdrettsnæringen – og det er ikke en virksomhet som kan vokse inn i himmelen. Ytterligere utvidelser henger både sammen med internasjonale markeder og miljøkonsekvenser.

– Vi blir presset til å vokse. Min spådom er at areal i havet blir en stor knapphetsressurs i framtiden, sier Steigen-ordfører Asle Schrøder (Sp) til Kommunal Rapports nettutgave.

En vekst i oppdrettsnæringen vil uansett ikke være like stor år for år. Det vil antakelig være uansvarlig av kommuner som får penger i høst, å budsjettere med inntekter fra fondet også neste år.

Samtidig vokser skatteinntektene, langt mer enn Finansdepartementet har trodd. For tredje år på rad ser det ut til at departementet har ligget altfor lavt i sine skatteanslag. Om veksten holder seg på samme nivå ut året, får kommunene om lag 4,3 milliarder kroner mer i skatteinntekter i år. På grunn av inntektsutjevningen kommer den ekstragevinsten alle kommuner til gode, også de som ikke har så sterk vekst lokalt.

Kommunesektoren samlet har inntekter på over 500 milliarder kroner. Likevel: Ekstra inntekter på kanskje 7,5 milliarder kroner i løpet av noen hektiske høstuker kan få selv den mest balanserte økonomisjef til å se stjerner. Riktignok var en del av inntektene fra Havbruksfondet varslet på nasjonalt nivå. Antakelig har få kommuner i realiteten tatt høyde for disse inntektene i budsjettene – de var altfor diffuse og usikre da 2018-budsjettet ble lagt for et år siden. Havbruksfondet er en ny ordning, og første utbetaling ga helt marginale inntekter. Det er først i høst det virkelig vil monne.

En slik vekst i inntektene kan jo ikke vare. En eller annen gang kommer Finansdepartementet til igjen å treffe på sine skatteanslag for det kommende året. På et tidspunkt kommer regjeringen og Stortinget til å gjøre alvor av snakket om at Norge må stramme inn på offentlige utgifter.

Dessuten: Regjeringens nedbygging av kommunenes muligheter til å skattlegge industrivirksomhet fortsetter med stor styrke. Like før sommerferien ble et eget kraftskatteutvalg nedsatt. Det skal helhetlig vurdere beskatningen av vannkraftverk, som inkluderer blant annet eiendomsskatt og naturressursskatt – inntekter som går direkte til kommunene.

Kommunesektoren er ikke representert i utvalget, som er nedsatt i kjølvannet av at regjeringen allerede har varslet innstramminger i eiendomsskatten og har endret reglene for taksering. Endringene vil medføre at en rekke kommune taper til dels store beløp i framtidige inntekter. Det er lite sannsynlig at utvalget som er nedsatt, kommer til å legge opp til en utvikling som går i stikk motsatt retning av regjeringens politikk.

Ikke alle kommuner vil lide som følge av endret kraftbeskatning, og noen av dem som rammes, er så rike målt mot resten av Kommune-Norge at de vil ha vanskelig for å finne sympatisører. Men den langsiktige trenden virker å være at regjeringen vil eiendomsskatten helt til livs, nettopp slik Frp har gått til valg på, og til tross for faglige råd om at eiendomsskatt faktisk er en god beskatningsmetode.

Når pengene nærmest flommer inn i kommunekassene i høst, er det lett å glemme at det kommer nye tider. Det langsiktige fallet i inntekter fra eiendomsskatten og kraftskattene kan for mange langt overstige de kortsiktige gevinstene som oppdrettsnæringen og arbeidstakerne akkurat nå bidrar med til kommunekassene.