En tydelig konklusjon, slik advokat Gunnar Holm Ringen i PwC kom med angående behandlingen av en av varslerne i Fredrikstad, har stor betydning for å kunne bygge tillit til kommunen. Foto: Terje Lien
En tydelig konklusjon, slik advokat Gunnar Holm Ringen i PwC kom med angående behandlingen av en av varslerne i Fredrikstad, har stor betydning for å kunne bygge tillit til kommunen. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Spiller det en rolle hvem som gransker?

Hvem som gransker varsler om kritikkverdige forhold og gjengjeldelse, og hvordan det gjøres, er viktig for tilliten til konklusjonene.

Bred tillit til granskings-arbeidet er viktig for å kunne gå videre med opp-ryddingen på en god måte.

Få varslingssaker i Kommune-Norge er blitt så omfattende og omstridte som sakene til tre varslere i Fredrikstad. Granskingen av spørsmålet om gjengjeldelse mot varslerne ble avsluttet med framleggelsen av rapportene i begynnelsen av mai, over fem år etter de første varslene om kritikkverdige forhold og gjengjeldelse ble sendt.

Det som nå gjenstår, er den politiske oppfølgingen – med spørsmål om oppreisning til varslerne og hvilke konsekvenser rapportene skal få for dem som sitter med ansvaret.

Selve granskingen tok 14 måneder og kostet ca. 2,4 millioner kroner. At det tok så lang tid, skyldes både at arkiveringen i kommunen var mangelfull, slik at det ble vanskelig å gjenfinne dokumenter, og at dokumentmengden ble enorm.

Spesielt i disse sakene er også det forhold at varslerne ikke ville snakke med granskerne. De hadde en sterkt uttalt mistillit til prosessen, og fryktet at granskingen var «rigget» for å gi et ønsket svar, blant annet gjennom siling av hvilke dokumenter granskerne skulle få tilgang til.

Da de to granskingsrapportene ble lagt fram, var det likevel med en entydig konklusjon om at alle tre var blitt utsatt for gjengjeldelse. Påstandene om hvordan den hadde skjedd, baserte granskerne på dokumenter, e-poster, intervjuer og anonyme uttalelser fra varslerne i mediene.

Advokat Gunnar Holm Ringen i PwC har ledet granskingen av gjengjeldelsen mot én av varslerne, og advokat Per Arne Damm i Simonsen Vogt Wiig (SVW) mot de to andre. Rapportene synes å være godt faglig fundert.

Påstander om gjengjeldelse er vurdert opp mot lovens bokstav, forarbeidene og kommunens egne rutiner, enkeltvis og samlet.

En vid forståelse av lovbegrepet gjengjeldelse er lagt til grunn, slik forarbeidene angir; alle negative reaksjoner som følge av og reaksjon på varsling. De omfatter både formaliserte sanksjoner som avskjed og suspensjon og mer uformelle og subtile reaksjoner som mobbing og utfrysing.

Tross alle vanskelighetene og feilvurderingene underveis, kom granskingen i Fredrikstad ut med konklusjoner som er tydelige.

Kritikkverdige unnlatelser og feilvurderinger står sentralt i vurderingene av gjengjeldelsen. Ledere på flere nivåer unnlot å vise lederskap, men lot situasjonen eskalere. I tillegg kom også aktive handlinger som gikk ut over varslerne.

Bred tillit til granskingsarbeidet er viktig for å kunne gå videre med oppryddingen på en god måte, i Fredrikstad og andre kommuner. En slik tillit er vanskelig å oppnå dersom granskerne framstår som ledernes verktøy i en konflikt der hensikten er å framstille dem selv i et mest mulig flatterende lys.

Én årsak til at Fredrikstad til slutt fikk varslingssakene inn på et bedre spor, er trolig de grepene som ble tatt da en full, ekstern gransking av gjengjeldelsene ble vedtatt. Kommunen engasjerte setterådmann, opprettet et politisk utvalg til å styre arbeidet og valgte granskere etter anbud.

Mandatet var kort: Å klarlegge fakta og vurdere dem opp mot arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjengjeldelse.

Viktig for tilliten til oppryddingsarbeidet er også åpenheten om granskingen som nå ser ut til å være kommunens policy. Framleggelsen ble vist direkte på kommunens web-TV, og er lagret der for alle som vi se den selv.

Granskingsrapportene, som etter oppdragsgivers ønske er skrevet med tanke på størst mulig grad av offentlighet, er også gjort tilgjengelige på kommunens nettsted med relativt lite sladding.

Dette er viktige grep med tanke på det møysommelige arbeidet som gjenstår; å skape tillit til at varsling faktisk er ønsket, og tillit til at det er forsvarlig å varsle om kritikkverdige forhold. Det er et langt lerret å bleke.