Avdelingsdirektør for lokaldemokrati, Frode Lindtvedt, og nestleder Bjørn Arild Gram representerte KS på høringen om kommuneloven tirsdag. Foto: Terje Lien
Avdelingsdirektør for lokaldemokrati, Frode Lindtvedt, og nestleder Bjørn Arild Gram representerte KS på høringen om kommuneloven tirsdag. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sluttspurt for ny kommunelov

Kommunelovutvalget brukte tre år på å utrede forslag til ny kommunelov. Kommunaldepartementet brukte to år på regjeringens forslag – som Stortinget nå får halvannen måned på å behandle.

Det er med andre ord gjort et grundig forarbeid når Stortinget på kort tid skal behandle det tykke dokumentet om Kommune-Norges nye grunnlov.

Lovforslaget inneholder ikke store, kontroversielle forslag

Kommunalkomiteen skal behandle lovforslaget parallelt med den nesten like tykke kommuneproposisjonen, som kommer 15. mai, og flere andre mindre saker. 31. mai skal innstillingen være klar, 7. juni skal den nye loven vedtas i Stortinget.

Godt forarbeid og knapp tid gjør at det er vanskelig å få gjennomslag for store endringer i Stortinget. Men en rekke organisasjoner gjorde gode forsøk på kommunalkomiteens åpne høring i går – som Kommunal Rapport hadde en omfattende dekning av.

Les andre artikler fra høringen om kommuneloven:

KS fikk, som representanter for hele Kommune-Norge, en halv time til disposisjon. KS har også vært involvert i Kommunaldepartementets lovarbeid, gjennom medvirkningsordningen, og er i store trekk fornøyd med lovforslaget. De er kritiske til at for mye regnes som folkevalgte organer, og de vil at kommuner skal få refundert fra Nav kostnader til sykelønn og andre velferdsgoder for folkevalgte.  

Dette siste ønsket var det eneste saksordfører Ove Trellevik (H) ville kommentere konkret etter høringen. Han mener det er naturlig når kommunene blir pålagt å gi politikerne visse velferdsgoder, så bør de få det kompensert.  

De andre som deltok i høringen måtte nøye seg med fem minutter hver, og ikke ett sekund mer.

  • Forbrukerrådet og Huseiernes Landsforbund mener det bør lovfestes regler for å beregne selvkost for tjenester, og at det bør stilles krav om effektivisering, slik at gebyrene til forbrukerne blir riktige.
  • Presseorganisasjonene fremmet flere konkrete forslag for mer åpenhet og innsyn, og vil ha åpenhet inn i lovens formålsparagraf.
  • Revisorforeningen og kommunerevisorene vil ha en autorisasjonsordning for kommunal revisjon.

Alle høringsinstansene legger igjen notater som utdyper det de får sagt på sin knapt tilmålte tid. Komiteen er åpne for nye innspill, men de må være svært godt begrunnet. Og det bør være nye momenter, ikke forslag som er blitt forkastet av Kommunaldepartementet tidligere.

Departementet gjennomførte en vanlig høringsrunde om lovutvalgets forslag. Proposisjonen viser at de har gått grundig gjennom de mange høringsuttalelsene, og veid dem mot utvalgets forslag. På flere punkter har departementet tatt hensyn til klare signaler fra høringen.

Derfor er de fleste fornøyd med hovedtrekkene i lovforslaget. KS og kommunesektoren er særlig fornøyd med at formålsparagrafen i den nye kommuneloven lovfester og styrker det lokale selvstyret, og setter opp noen prinsipper for forholdet mellom kommunesektoren og staten.

Lovforslaget inneholder ikke store, kontroversielle forslag. Det er få politiske konfliktsaker. Den nye kommuneloven vil trolig få et bredt politisk flertall bak seg i Stortinget. Stortinget kan komme til å be regjeringen utrede en del punkter videre. For selv om det er 25 år siden det ble gjort en samlet gjennomgang av kommunelovgivningen, blir det kontinuerlig gjort mindre endringer.