Går varsleren til retten?

Innkjøpssaken, der BDOs granskingsrapport avdekket kjøp av helsetjenester uten anbudskonkurranse for ca. 100 millioner kroner, har lenge ridd Grimstad kommune som en mare. Ved hver korsvei i undersøkelsene av saken, har det vært strid – mellom de som ville avslutte dem og se framover, og de som ville til bunns i hvordan dette kunne skje.

Mange har ønsket å finne ut hvordan et firma med forbindelser til ansatte i kommunen kunne få kontrakter uten konkurranse, hvilket rapporten fra granskerne i BDO ikke kunne gi svar på. Dermed har mistanken om inhabilitet og korrupsjon kunnet henge ved saken.

Det siste forsøket på å finne ut av dette, falt i fisk med granskingen av e-postene til to ansatte. Denne granskingen ga ingen nye opplysninger som kunne kast lys over de første kontraktsinngåelsene. Annet er kanskje ikke å vente, all den tid granskerne ikke hadde tilgang til e-poster fra den tiden avtalene ble inngått. E-postene som ble gjennomgått, ble skrevet flere år senere.

Strid har det også blitt om behandlingen av han som varslet om de ulovlige anskaffelsene, spesialrådgiver Ragnar Holvik. For varslingen er han blitt hedret med hele tre priser. Men saken har likevel ikke fått en god utgang for ham. Holvik var sykmeldt i en lang periode etter varslingen, og da han kom tilbake på jobb etter nyttår, var det ikke på rådhuset, men i et annet kommunalt lokale, etter eget ønske.

Holvik mente seg utsatt for gjengjeldelse og fremmet krav om erstatning og dekning av sine advokatutgifter. Hans advokat Birthe Eriksen har begrunnet og utdypet kravet i en rekke brev til Geir Winters i KS Advokatene, som gransket påstandene på oppdrag fra kommunen. Holvik har også selv beskrevet sine opplevelser i et langt notat som mange har fått tilgang til, deriblant Winters.

Advokaten, og setterådmannen i saken – Tron Bamrud – konkluderte med at gjengjeldelse ikke hadde funnet sted og innstilte på ingen erstatning.

Politiker har stått mot politiker i dette spørsmålet, og skillelinjene har – slik det ofte er i slike saker – til dels gått mellom posisjon og opposisjon, med klarest støtte til varsleren i opposisjonen. I løpet av behandlingen har forslaget til utgiftsdekning gått fra 50.000 til 70.000 kroner til null.

Siste slag sto i kommunestyret 26. februar, da vedtaket etter en lang og engasjert debatt ble å tilby Holvik full dekning av advokatutgiftene han har hatt, nesten 160.000 kroner, men på den betingelse at han frasa seg retten til å gå til søksmål mot kommunen for ulovlig gjengjeldelse – et tilbud Holvik nå har takket nei til.

Holviks støttespillere appellerte til moral og medmenneskelighet. De argumenterte med at signalet til potensielle nye varslere ville være svært negativt om Holvik ikke i det minste fikk dekket sine utgifter, og viste til at andre hadde fått utgiftsdekning uten betingelser. Ikke minst viste de til stemningen i opinionen, der Holvik har fått mye støtte. Dette har kommet til uttrykk i meldinger til Holvik selv og gjennom en rekke leserinnlegg i lokalavisene.

På den andre siden gikk KrFs unge leder Erlend Gunstveit så langt som til å si at utgiftsdekning til Holvik uten motkrav ville være å belønne varsleren. Han advarte mot at dette kunne skape presedens på den måten at hvem som helst da kunne gå til sak og få sine utgifter til advokat dekket.

Ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) ga klart uttrykk for hvor hans sympati ligger; hos rådmannen og de andre ansatte det er varslet mot.

Ragnar Holvik har hele tiden sagt at det for ham er uaktuelt å ta imot penger med motkrav, og dette var derfor godt kjent da kommunestyret tilkjente ham dekning av advokatutgiftene.

Flertallet som ønsket utgiftsdekning med motkrav tviholdt på sitt standpunkt, til tross for at de hadde stor tiltro til setterådmannens konklusjon om at Holvik ikke var blitt utsatt for gjengjeldelse. En eventuell rettssak skulle dermed innebære liten risiko for tap, sett fra deres ståsted.

Det åpne spørsmålet nå er om Holvik faktisk vil gå til sak, eller om det er prinsippene har vært viktigst for ham; at han ikke ville bli fratatt muligheten til å få prøvd sin sak rettslig. Selv holder han kortene tett til brystet og vil ikke svare på hva han vil gjøre nå.

Hvilke sjanser han har til å nå fram i en eventuell rettssak, er høyst usikkert. Gjengjeldelser kan være vanskelig å bevise hvis de er av subtil karakter, og dersom konkrete handlinger som for eksempel en dårlig begrunnet endringsoppsigelse, ikke kan dokumenteres. Holviks opplevelser går på utfrysing, mangel på støtte og omsorg fra ledelsen, bortfall av oppgaver og brudd på konfidensialiteten.

En rettssak vil være belastende og tidkrevende for begge parter. Nye dommer i andre gjengjeldelsessaker tilsier dessuten at det ikke er store oppreisningssummer å hente. Kristiansand tingrett tilkjente nylig to varslere i Søgne 45.000 kroner hver, men de må selv betale sine saksomkostninger. Av beløpet er 30.000 kroner oppreisning, resten er erstatning for henholdsvis ugyldig oppsigelse og brudd på personopplysningsloven.

En brannmester i Hedmark ble nylig i Sør-Østerdal tingrett tilkjent 60.000 kroner i oppreisning etter ulovlig gjengjeldelse og 139.000 kroner i erstatning for tap av lønn i en dom som ennå ikke er rettskraftig.

Dersom Holvik velger å ta saken til retten, er det neppe på grunn av pengene, men for å få den oppreisningen det vil være om han får medhold i at han faktisk er blitt utsatt for gjengjeldelse.