Skien-ordfører Hedda Foss Five (Ap) har tatt selvkritikk på hvordan et politisk utvalg har møttes uten kjent saksliste eller protokoller, men mener det må være rom for politiske diskusjoner som ikke havner i mediene. Arkivfoto: Joakim S. Enger
Skien-ordfører Hedda Foss Five (Ap) har tatt selvkritikk på hvordan et politisk utvalg har møttes uten kjent saksliste eller protokoller, men mener det må være rom for politiske diskusjoner som ikke havner i mediene. Arkivfoto: Joakim S. Enger
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den evige frykten for innsyn

Også i 2018 blir det viktig med journalistikk om misforstått frykt for åpenhet og leting etter hemmelige møterom der ingen utenforstående skal slippe til.

I dag, fredag, må Skien-ordfører Hedda Foss Five forklare seg for kontrollutvalget i kommunen. Bakgrunnen er at et politisk nedsatt utvalg har hatt en rekke møter uten innkallinger eller protokoll. Ingen har kunnet overvære møtene, ettersom ingen har kjent til dem.

Five sier til Kommunal Rapports nettutgave: “Noen ganger har vi møter som jeg tenker er mer samtalepreget, med færre til stede. Da kan det være noen tautrekkinger om hva som oppleves som viktig for meg, men som ikke skal i avisa”.

Ordførerens uttalelser er en indikasjon på at det fortsatt er mange sentrale lokalpolitikere som ikke har skjønt hva som er de fundamentale prinsippene for et velfungerende lokaldemokrati, eller en effektiv og god politisk prosess. 

Noe av det viktigste i lokaldemokratiet er å bruke innbyggernes penger mest mulig effektivt, på den måten flertallet i kommunestyret har vedtatt. Hvordan dette gjøres, er i høyeste grad viktig informasjon til innbyggerne - som om halvannet år skal vurdere hvilke politikere som skal få ny tillit.

For å holde styr på dette, har vi møtereglene i kommuneloven, offentlighetsloven og noen få andre lover som i praksis regulerer det aller meste av innbyggernes innsyn i de kommunale prosessene.

I denne saken handler det om møtereglene. De slår fast at politiske utvalg skal møtes på offentlig kjente tidspunkt, det skal foreligge en offentlig saksliste og det skal føres protokoll. 

Hvorfor? En viktig grunn er at innbyggerne skal kunne følge med på prosessen, ikke bare det endelige vedtaket. Det spiller ingen rolle om møtet skal fatte et vedtak eller ikke. Når politikerne samles for å behandle - inkludert bare diskutere - en politisk sak, er det et politisk møte det skal innkalles til i offentligheten.

Så hender det av og til at politikerne skal diskutere kommunens forhandlingsposisjon eller personlige, taushetsbelagte opplysninger. Da er det gode regler i kommuneloven i dag som gir anledning til å lukke dørene.

Five tar selvkritikk og sier at praksisen skal legges om. Det er bra, og det skulle bare mangle. Et like stort problem er at vi en del steder møter ordførere som har institusjonalisert et nytt politisk nivå - et organ over formannskapet, hevet over lov og innsyn. Dette er gjerne noen få politikere, enten fra flertallspartiene eller gruppelederne, som samles uformelt og uten innsyn, til jevnlige samtaler.

Slike fora er ikke direkte ulovlige, men de kan fort bli oppfattet som en hån mot meroffentlighetsprinsippet som det snakkes varmt om i offentlighetsloven, og kan oppfattes å være i direkte strid med formålet i kommuneloven: “Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard.” 

Spørsmålet vi stadig må komme tilbake til, er: Hvorfor er det så forferdelig for politikerne å vise fram for velgerne at partiene har ulike syn på sakene? Hvorfor skal ikke det politiske ordskiftet pågå i offentligheten, men i hemmelighet? Nevn ett godt argument for at lokaldemokratiet er tjent med en slik prosess?

En ny kommunelov ligger nå til behandling i Kommunaldepartementet. Kommuneloven burde slå fast at møter mellom politikere fra flere eller alle partier i kommunestyret faktisk er politiske møter, som skal gå for åpne dører. Jeg har ingen forventninger om å bli hørt. Til det er frykten for innsyn for stor. Søken etter de gode løsningene, som i formannskapsmodellen gjerne har vært samlende løsninger med støtte fra mange forskjellige partier, fungerer klart best i det offentlige rom.