Det blir tøffere i 2018

Vi går inn i adventstiden, som også er budsjettmøtetid. Det blir gløgg og pepperkaker, men også mange harde nøtter å knekke for kommunestyrene.

De senere årene har mange kommuner hatt gode tider. Barnevernet er blitt bemannet opp. Kulturhus og skoler har blitt bygd. Tettsteder og bykjerner er blitt vakrere.

Resultatene har vist at mange har hatt god økonomi og god økonomistyring. Det har aldri vært færre kommuner i Robek. Likevel har det ikke vært noen jubel, for en kommune har alltid hull å putte penger i.

Nå er det for sent å rope hurra. Det blir trangere tider.

Som vi skrev om i forrige nummer av Kommunal Rapport, varsler halvparten av kommunene at de trolig skal redusere årsverk neste år.

Hele to av tre svarer at handlingsrommet blir mindre. 30 prosent tipper status quo, og bare 3 prosent ser at de får en økning. De store klarer seg bedre enn de små, særlig de frivillig små.

Nedgangen skyldes flere ting. Endringene i inntektssystemet merkes for dem med befolkningsnedgang. Kommuner med eiendomsskatt på verk og bruk forbereder seg på tøffere tider. Flyktninger som skal bosettes uteblir, men fortsatt har kommunene utgifter til integrering og et oppbemannet apparat for å ta imot dem som skal ha sted å bo.

Rådmennenes budsjettforslag er mange steder dystre. Noen foreslår å legge ned skoler. Det gjorde de før Stortinget fastsatte lærernormen. Hvis kommunene ikke kan kutte på antall lærere, men må spare på skolesektoren, da må de fort se på strukturen.

En spredt skolestruktur er noe av det dyreste en kommune kan holde seg med. Mange av dem som har forsøkt å verne grendeskolene, kan måtte gi tapt.

Vikarer og midlertidig ansatte vil antakelig være de første som ryker. Men en del som jobber med flyktninger og integrering, bør også begynne å lese jobbannonser.

Kommunalminister Jan Tore Sanner sa til Kommunal Rapport forrige uke at kommunene må vente seg tøffere tider. Digitalisering og effektivisering skal løse problemene. Tøffere prioriteringer må til.

– Det er naturlig at kommunene gjør som staten, og kutter byråkratstillinger for å styrke bemanningen i velferdstjenester, sa Sanner.

Byråkratiet er ikke like stort i kommunene som i staten, men kanskje kan de største kommune følge ministerens råd.

Digitalisering som kan erstatte mennesker er ikke så utbredt, men Bergen kommune har sin Digifrid – en saksbehandlerrobot som jobber for 12. Hun trenger verken søvn, ferie eller lunsjpause. Nå må kanskje flere få seg en Digifrid? Helsesektoren er ferd med å få teknologi som letter arbeidet, men enn så lenge ikke noen som kan erstatte mennesker.

Og effektivisere? Kan kommunalministeren mene kommunesammenslåing?

Rundt 120 kommuner er involvert i kommunesammenslåinger. De som ikke er det, og som i tillegg er frivillig små, må være ekstra kreative for å få endene til å møtes i 2018 og i årene som kommer. De kan kanskje gjøre som noen frivillig mindre kommuner i Østfold, og danne et nettverk hvor de skal samarbeide om et bredt spekter av oppgaver. Slik kan de utnytte hverandres kompetanse, og kanskje spare noen årsverk.

Mer interkommunalt samarbeid altså. Kanskje ikke effektivisering helt etter regjeringens ønske, men én av flere overlevelsesstrategier for dem som vil stå alene.

For dem som slår seg sammen, finnes det derimot pengepremier i alle kalenderlukene.