Klimamål må være mer enn ord – her er verktøyet!

«Kommunen skal senke CO₂-utslippene med 50 prosent innen 2030!»

Fantastisk, men hva betyr det i praksis? For å vite hvordan man skal nå et mål, må man definere nøkkelindikatorer. Valget av nøkkelindikatorer for klimamål baseres ofte på hva som er mulig å måle og samle data for. Indikatorene er viktige gjennom en planleggingsprosess for å koble kommuneplanene med nasjonale og internasjonale klimamål.

Hvis 30 prosent reduksjon av CO₂-utslipp er det nasjonale målet, og 50 prosent reduksjon av CO₂-utslipp per person er det lokale målet, er CO₂-utslipp nøkkelindikatoren som må evalueres gjennom planlegging og gjennomføring. Indikatorer er altså en nødvendig basis for planlegging og oppfølging av energismarte områder.

Ofte er det mangel på sammenheng mellom klimamål og mulige og planlagte tiltak på områdenivå. For å nå klimamålene, må strategier for å redusere klimagassutslipp og energibruk introduseres på flere nivåer; internasjonalt-, kommune- og nabolagsnivå. Når det settes klimamål blir de ofte vedtatt på høyere nivå, men uten en klar forståelse for hvilke lokale tiltak som er nødvendige for å nå dem.

Skal knytte lokale tiltak til overordnede klimamål

PI-SEC, «Planning Instruments for Smart Energy Communities», er et norsk forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet (2016–2019). Ett av målene i prosjektet har vært å utvikle effektive planleggingsverktøy for energisystemer og energibruk på område- og nabolagsnivå.

Det har vært sentralt å finne ut hvilke nøkkelindikatorer som er viktige for byer hvor man fokuserer på utvikling av energismarte, bærekraftige områder, og hvordan disse kan kobles med planlegging, drift og overvåking av utslippene i nye og eksisterende nabolag.

Gjennom prosjektet er PI-SEC scenariokalkulator utviklet for å knytte detaljerte, lokale tiltak til overordnede klimamål.

Kommunene som deltok i prosjektet, trengte et verktøy som kunne vise ulike scenarioer for å nå et ambisiøst klimamål, og dermed generere diskusjoner og være en hjelp i beslutningsprosesser om miljøtiltak. Gjennom PI-SEC scenariokalkulator kan man definere et sett med indikatorer og mål, og utforske ulike strategier for å nå målet.

Verktøyet skal altså først og fremst hjelpe kommuner med planleggingsprosesser for energismarte områder, men også hjelpe brukerne til å forstå konsekvensene av konkretet tiltak.

For å kunne bruke PI-SEC scenariokalkulatoren, må man legge inn energi- og utspillsrelevante data for området. Det er designet for å kunne følge et prosjekt for områdeutvikling fra et tidlig stadium, gjennom planlegging, byggefase, overvåking og oppfølging.

Fordelen i planleggingsfasen er at det kan fungere som et beslutningsstøtteverktøy. Ved å koble energi- og utslipp fra bygg og infrastruktur til de overordnede målene for området, øker verktøyet planleggernes kunnskap om hva som er nødvendig av tiltak for å nå målet. Det plasserer også tydelig ansvar hos de ulike aktørene, siden resultatene knytter seg til de ulike byggene og tiltakene.

Resultatene kan ikke sees isolert fra bærekraftsmål på andre områder enn energi og utslipp. Sosial og økonomisk bærekraft må vurderes opp mot tiltak for å nå klimamålene. For eksempel må bokvalitet vurderes opp mot de mest gunstige energitiltakene for området.

Gode tilbakemeldinger, men barrierer for bruk

PI-SEC scenariokalkulator ble utviklet i samarbeid mellom forskere og potensielle brukere i kommunene, gjennom en serie av arbeidsverksted og testing i spesifikke casestudier.

Etter utvikling ble en prototyp av verktøyet testet gjennom gruppeintervju og arbeidsverksted. De involverte var fra kommunale etater for klima, plan og bygg og teknisk/drift. I tillegg ble vitenskapelige eksperter, energikonsulenter og representanter for offentlige organisasjoner for energiplanlegging spurt om råd.

Generelt har verktøyet blitt evaluert positivt og vurdert som god hjelp for å planlegge energismarte områder. Ingen lignende verktøy finnes i bruk i Norge i dag.

“Det er et behov for dette verktøyet i kommunene. (…) Kult å se et verktøy som gir denne typen output. Men ingen i etaten jobber med dette temaet i dag, ingen i kommunen jobber med dette!” (Kommuneansatt)

En av utfordringene som nevnes, er at det er lite fokus på stasjonær energi i kommunal planlegging i dag, og at de overordnede klimamålene ikke detaljeres på en måte som gjør det mulig å kreve regnskap over CO₂-utslipp på lokalt nivå. Scenariokalkulatoren kan være en hjelp til å øke denne bevisstheten.

For de kommunene som ønsker å bruke BREEAM på områdenivå, er verktøyet tilpasset kravet der om en energiplan (kriterium «RE 01» in the Breeam Communities Technical Manual).

Scenariokalkulatoren svarer også på kravet om energiplan for Enova-støtte.

Selv om de generelle tilbakemeldingene er svært positive, og behovet for et slikt verktøy på kommunalt nivå er tydelig avdekket, er det fremdeles mange barrierer mot å ta det i bruk, og la resultatene bety noe for beslutningene. I starten mente kommuneansatte at det ville være lett å bruke verktøyet, men når omfanget av dataregistrering ble kjent, ble terskelen høyere.

Kanskje er konsulenter/energirådgivere en mer realistisk målgruppe, spesielt for mindre kommuner. Men hvis oppgaven settes ut, er hovedbarrieren for å ta verktøyet i bruk fremdeles høy; nemlig mangelen på eierskap til klimamålene. I kommunene blir klimamålene ofte bestemt av politikerne og kanskje bearbeidet av en klimaetat. Implementeringen av klimamålene videre ned i organisasjonen er en utfordring. Forpliktelsen til klimamålene i andre avdelinger og etater er derfor lav.

Hvordan man skal svare på overordnede klimamål i et bestemt område, er ikke klart. De som setter målene spør ikke etter tall for CO₂-utslipp. Og hvis ingen spør, hvorfor levere det, og eventuelt til hvem?

Endring på gang?

Det er vanskelig å finne en kommuneansatt som har en type rolle som kan ta ansvar for å bruke en slik scenariokalkulator, og følge opp strategiene man velger på områdenivå.

Forskningen viser at det er behov for en «energiekspert» i kommunal planlegging. Enova krever energiplaner med eksakte tall for å bidra med støtte, det samme kreves for BREEAM-sertifisering på områdenivå. Oppfølging av Parisavtalen om bærekraftsmålene krever rapportering av utslippsmål, og dermed blir man nødt til å se lokale områdeplaner i sammenheng med nasjonale klimamål.

Hvis ansvaret for energiplanlegging på områdenivå plasseres internt i kommunene, blir det å følge opp målene viktigere for de ansatte. Vi mener at kommunene må ta ansvar for å tilegne seg kompetanse til å følge opp klimamålene – mindre kommuner gjerne i samarbeid med nabokommuner.

Verktøyet og rapporten om uttesting kan lastes ned her: https://www.ntnu.edu/smartcities/pi-sec