Jeg er bekymret for Oslofjorden

Miljødirektoratet peker på tre hovedårsaker. Den viktigste er forurensing fra landbruk, avløp og industri, med for stor tilførsel av nitrogen, fosfor og ulike miljøgifter.

I tillegg har det vært langvarig overfiske, med blant annet bunntråling som ødelegger livet på havbunnen.

Til slutt pekes det på bygging i strandnære områder, som stenger allmennheten ute fra friluftsliv og gir økt belastning på økosystemene.

Konsekvensen av dette er at det er veldig lite liv i fjorden. Det mest synlig eksempelet er trolig at hobbyfiskerne i stor grad har gitt opp. Det er nesten ikke fisk å få lenger.

Det positive er at fagmiljøene er tydelig på at det fortsatt er mulig å snu denne utviklingen. Skal en lykkes, så kreves det imidlertid kraftige tiltak som raskt blir igangsatt.

For å sette mer fokus på dette startet min kollega i Færder kommune og undertegnede aksjonen «Ordførere for Oslofjorden» høsten 2021. Samtlige ordførere/fylkesordførere/byrådsleder langs fjorden, fra Halden ved svenskegrensa til Kragerø i sør, har stilt seg bak aksjonen. Til sammen representerer vi ca. 1,5 millioner innbyggere.

Nå er vi veldig klare på at nasjonale myndigheter må ta mer ansvar for å rydde opp. De må umiddelbart starte å koordinere arbeidet med å etablere nye renseanlegg rundt fjorden og i nedslagsfeltet til Oslofjorden (mye forurensingen kommer gjennom elver fra områder lenger inn i landet), og de må bidra økonomisk.

Videre må de være krystallklare på hva som skal gjelde for landbruket og fiskerinæringen. De må også kompensere næringer som taper på strenge og nødvendig tiltak.

Nasjonale myndigheter – under ulike politiske styrer – har gjennom tiår akseptert ting som har ødelagt fjorden. Nå må de ta ansvar og gjør alt som er nødvendig for å redde fjorden.

Oslofjorden er i krise, og kriser krever krisetiltak. Vi forventer handlekraft. Dette er noe av det aller viktigste jeg vil jobbe med fremover.