Når regjeringa nå kutter 1 milliard kroner i tilskuddet kommunene har fått til å kunne bygge og pusse opp omsorgsbygg, vil det bidra til at køene vokser, skriver Rødt-representantene.

Når regjeringa nå kutter 1 milliard kroner i tilskuddet kommunene har fått til å kunne bygge og pusse opp omsorgsbygg, vil det bidra til at køene vokser, skriver Rødt-representantene.

Foto: Britt Glosvik
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ingen flere omsorgskutt i kommunen

Regjeringa kutter i pengene som gjør at kommunene kan bygge omsorgsboliger og sykehjem. Det kan vi ikke akseptere.

Selv om eldrebølgen er her, er det blitt kuttet i sykehjemsplasser over år. Mantraet er at alle har det best hjemme, men konsekvensen er at det er for få plasser.

For helsetjenestene i kommunene er all saften allerede skviset ut av sitronen.

Nå vurderer flere kommuner å legge syke eldre på dobbeltrom på sykehjemmene. Gamle, syke mennesker som har fått vedtak om at de bør ha sykehjemsplass, bor hjemme i månedsvis fordi ventelistene er for lange.

Men alle har det ikke best hjemme. Veldig mange trenger å ha noen rundt seg hele døgnet. Det får de på sykehjem eller døgnbemannede boliger.

I fjor manglet én av ti personer med nedsatt funksjonsevne egen bolig. Dette er folk som nå blir boende hjemme hos foreldrene, i institusjoner eller i uegnede kommunale boliger. Over hele landet skrinlegges nå byggeprosjekter som kunne gitt dem mulighet til å leve selvstendige liv i egen bolig, tilrettelagt for dem.

Når regjeringa nå kutter 1 milliard kroner i tilskuddet kommunene har fått til å kunne bygge og pusse opp omsorgsbygg, vil det bidra til at køene vokser, og flere må leve med et lavere omsorgsnivå enn de trenger. Det belaster de pårørende, de ansatte i kommunehelsetjenesten og ikke minst er det utrygt for dem det gjelder.

Kommunehelsetjenesten kan ikke drive på luft og kjærlighet alene. Det må penger på bordet om vi skal sikre gode liv også til de som trenger tilrettelagte og bemannede boliger.

I helsetjenestene i Kommune-Norge har det lenge vært trangt. Kommunene har overtatt flere og flere oppgaver fra sykehusene. Pasientene som bor hjemme, trenger ofte tett medisinsk oppfølging. De som bor på sykehjem nå, er gjerne de som lå på sykehus tidligere.

En rapport KS kom med i fjor, viste at aktiviteten i kommunehelsetjenesten er økt med 50 prosent, uten at inntektene til kommunene har økt tilsvarende.

Regjeringa har ikke lagt skjul på at alle vil merke at dette er et stramt statsbudsjett. Men for helsetjenestene i kommunene er all saften allerede skviset ut av sitronen. Her er det virkelig ikke noe mer å spare. Prisen for å kutte mer betaler de som er hjelpetrengende, deres pårørende og de som jobber med dem.

Rødt har i vårt alternative budsjett reversert kuttet regjeringa har gjort i tilskuddene for å bygge omsorgsbygg. Vi har også styrket kommunenes frie inntekter med over 5 milliarder mer enn regjeringa. Det gjør vi fordi vi vet at kommunene er hjertet i velferdsstaten. Da må staten sikre at kommunene har pengene som skal til for gi trygge og gode liv til hele befolkninga.