Hvordan utfordringene ved infrastruktur løses, er med på å bestemme hvordan kommunen på sikt vil se ut, og hvordan det oppleves å bo og arbeide der, skriver Torbjørn Bjørklund.

Hvordan utfordringene ved infrastruktur løses, er med på å bestemme hvordan kommunen på sikt vil se ut, og hvordan det oppleves å bo og arbeide der, skriver Torbjørn Bjørklund.

Illustrasjonsfoto: Thorfinn Bekkelund / Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Hvordan står det til med infrastrukturen i din kommune?

Koordinert satsing på infrastruktur vil gjøre kommunene mer attraktive for nåværende og framtidige virksomheter og innbyggere.

Mye av velferden skapes i kommuner. De må ha en velfungerende infrastruktur for å kunne yte gode tjenester.

Dagens informasjon om kommunal infrastruktur er mangelfull og lite strategisk orientert.

Infrastrukturen består av IKT-systemer, bygninger, veier, samt ledningsnett for vann og avløp. Den kommer ikke av seg selv, men må ivaretas og videreutvikles over tid.

Mediene synliggjør ofte svakheter ved infrastrukturen. Eksempler er vann som må kokes for å forhindre sykdom, pålegg fra tilsynsmyndigheter om å utbedre luftkvaliteten i bygg, veier som er dårlige og rasutsatte, ledningsnett som er utslitt og gir omfattende lekkasjer ut i grunnen.

Utfordringer i kø

Vi må forberede oss på å håndtere flere utfordringer knyttet til klima, befolkningsstørrelse og sammensetning, endringer i økonomiske rammer, nye teknologiske løsninger, andre former for samspill og dialog mellom brukerne og kommunen, og kanskje større sykdomsutbrudd.

Endringskreftene er betydelige. De skaper behov for utskiftninger og oppgraderinger av eksisterende infrastruktur og krav til nye løsninger.

Kommunene opplever at infrastruktur er kostbart. Hvordan utfordringene ved infrastruktur løses, er med på å bestemme hvordan kommunen på sikt vil se ut, og hvordan det oppleves å bo og arbeide der. Et mer koordinert og langsiktig fokus på infrastrukturen er nødvendig.

Arbeidet med kommunens infrastruktur er splittet opp i forskjellige enheter med hver sin organisasjon og ledelse. Finansieringen er også forskjellig. Ledningsnettet for vann og avløp finansieres ved hjelp av selvkost, mens IKT-systemer, bygninger og veier finansieres over kommunens budsjett.

Infrastruktur forvitrer over tid. Store investeringer kreves til løpende vedlikehold og oppgraderinger av eksisterende og nye anlegg. Det er ingen aktører som ivaretar helheten, men noen er opptatt av utvalgte deler. Dermed mister kommunene muligheten til å forstå utviklingstrekkene, samt prioritere hvilke investeringer som bør gjennomføres hvor og når på tvers av de organisatoriske enhetene.

Harde prioriteringer

Vedlikehold og oppgraderinger av infrastrukturen møter hver høst en «hard» virkelighet når prioriteringsdiskusjonene mellom løpende drift av kommunale tjenester og midler til infrastruktur blir satt på dagsordenen. Når lønnsmidler til stillinger i skoleverket, barnehagen, sykehjem og hjemmetjenesten prioriteres opp mot vedlikehold og nødvendig oppgradering av infrastrukturen, velges det som står innbyggerne nærmest. Gradvis forfall av infrastrukturen blir en konsekvens.

Dagens informasjon om kommunal infrastruktur er mangelfull og lite strategisk orientert.

Opplysninger om infrastrukturen er i liten grad etterspørselsdrevet. Dette gir lite «trykk» på å få fram en helhetlig beskrivelse av infrastrukturen, dens status og utfordringer. Mye hviler på en allerede overbelastet kommunedirektør om å framskaffe og utvikle informasjon som eierne i liten grad ønsker.

Anbefalte tiltak

Ambisjonsnivået må derfor være realistisk. Følgende tiltak anbefales:

Administrasjonen må utarbeide en samlet oversikt over kommunens infrastruktur. Her inngår delområdene IKT, bygninger, veier, ledningsnett for vann og kloakk.

I dokumentasjonen framkommer beskrivelse av nåværende situasjon, utfordringer framover, vurderinger av tiltak, investeringer i ny infrastruktur, vedlikehold og oppgraderinger av eksisterende.

En tilnærming for å synliggjøre ulike utviklingsløp, er å bruke scenarioer med to hovedretninger. Forvitringsforløpet er den ene retningen, mens den andre er oppgraderingsstrategien.

Uavhengig av hvilket scenario som anvendes, vil det være gevinster ved å se ulike investeringer i sammenheng som følge av en koordinert planlegging av infrastrukturutviklingen.

Informasjonen om infrastrukturen må kobles mot planverket i kommunen. Her er det flere muligheter, men den mest realistiske tilnærmingen er å la beskrivelsene inngå som en del av dokumentasjonen til samfunnsdelen av kommuneplanen.

I samfunnsdelen presenteres kommunens mål og strategier for framtiden. Kostnadene til utarbeidelse og rullering av arbeidet med infrastruktur vurderes som små sammenlignet med gevinstene av å ha en samlet oversikt.

Tidshorisonten vil være lik som kommuneplanen. Dette gir også muligheter for å behandle tiltakene (investeringene) i et porteføljeperspektiv. I motgangstider kan tiltak for å opprettholde eller forbedre infrastrukturen brukes som et verdiskapende virkemiddel.

Fast prosentandel bør vedtas

På sikt er det hensiktsmessig at kommunen får vedtatt at en fast prosentandel av årsbudsjettet skal anvendes til å ivareta infrastrukturen. Et finansieringssupplement kan være en utbyggingsavtale i befolkningstette strøk. Reduksjon av bygningsmessige arealer, økte kostnader for bruk av arealene og reduksjon i antall kilometer kommunal vei, er andre tiltak.

Koordinert satsing på infrastruktur vil gjøre kommunene mer attraktive for nåværende og framtidige virksomheter og innbyggere.

Det blir spennende å se hvilke kommuner som tar tak i arbeidet med å utvikle en helhetlig tilnærming til infrastruktur. Forhåpentligvis vil det etter hvert komme flere gode eksempler som kan brukes til inspirasjon for andre. Infrastruktur er for viktig til å skyves i bakgrunnen.