Hvordan jobber din kommune med bærekraft?

Kommunesektoren arbeider bredt med FNs bærekraftsmål, ifølge KS. På nettsidene til KS står det om kommuner og fylkeskommuner som var tidlig ute og er langt framme.

Men, betyr å arbeide bredt med bærekraftsmålene det samme som at det arbeides godt?

Det er krevende tider. Pandemien har vart lenge og mange er slitne. Men vi nærmer oss en ny fase – med gjenåpning og gradvis tilbake til vår nye hverdag.

I september i fjor kom Nordlandsforskning med en rapport om hvordan FNs bærekraftsmål implementeres i regional og kommunal planlegging. Den viser at de fleste kommuner og fylkeskommuner mangler planer om hva de skal gjøre for å nå målene om bærekraft innen 2030.

Regjeringen forventer at kommuner og fylkeskommuner legger bærekraftsmålene til grunn for sin planlegging, men de fleste er i en tidlig fase og befinner seg fortsatt stort sett på et strategisk nivå.

Norge skal i juli legge fram en rapport for FN om arbeidet med bærekraftsmålene. Det er satt i gang en undersøkelse som skal gi bedre kunnskapsgrunnlag om hvor vi står og kunne danne et grunnlag for videre arbeid.

FN har selv anslått at to tredeler av de 169 delmålene bare kan nås med aktiv involvering av kommunesektoren. Norske kommuner etterlyser bedre kunnskap og kompetanse om hvordan bærekraftsmålene kan implementeres lokalt og regionalt.

Vår erfaring er at andre aktører og leverandører til det offentlige etterlyser krav til bærekraft for leveransene. De sier at de vil kunne levere, bare det etterspørres.

Det offentlige må finne arbeidsformer som kobler mål og strategier med initiativer fra innbyggere, næringsliv – og involvere alle gode krefter. Innovative offentlige anskaffelser (IOA) er et effektivt redskap i dette arbeidet, og det brede bærekraftsarbeidet bør ses igjen i Nasjonalt program for leverandørutvikling.

KS-satsingen «Partnerskap for radikal innovasjon» har nå lagt fram FoU-prosjektet 2040 – Kunsten å unngå kommunal kollaps. Denne anskaffelsen er viktig.

Målet med dette prosjektet er å øke kommuneledelsens og befolkningens bevissthet om den demografiske utviklingen og hvilke konsekvenser den vil kunne få for lokalsamfunnet. Den økte bevisstheten skal mobilisere til endring i kommunene og skape forståelse for endringene i befolkningen.

Men FoU-prosjektet vitner dessverre også om at norske kommuner hittil ikke har evnet å sette sammen tilgjengelig kunnskap, framskrivninger eller prognoser når de legger sine planer.

Om kunnskap og kompetanse nå settes i system, vil bredt arbeid bli godt arbeid. Men det må skje raskt – 2030 ligger rundt neste sving!