Hva vil regjeringen med tilbudet til eldre med psykiske lidelser?

Helsedirektoratet publiserte nylig en ny SINTEF-rapport som omhandler status innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Rapporten slår fast at landets kommuner i svært liten grad er forberedt på å møte de økende behovene knyttet til eldre innen psykisk helse‐ og rusarbeid.

Dette er langt fra overraskende. Langt mer overraskende er det at nasjonale helsemyndigheter gjennom de siste 10–15 årene har vært kjent med forsømmelsen av de eldre innen psykiske helsearbeid uten å foreta seg noe.

Norges forskningsråds evaluering av ti år med nasjonal opptrappingsplan for psykisk helse (1999–2009) konkluderte allerede i 2009 med at eldre ikke ble nevnt med et eneste ord.

Den helsepolitiske forsømmelsen av eldre med psykiske lidelser ser ut til å vedvare. SINTEF-rapporten dokumenterer at 89 prosent av kommunene har svart på spørsmål om oppfølging av eldre, men at kun 13 prosent oppga at de har kartlagt eldre innbyggeres behov for tjenester innen psykisk helse og rus.

Statistisk sentralbyrå har beregnet at antall personer 80 år og eldre vil dobles fra 220.000 i 2017 til 570.000 i 2050. I 2021 er det 850.000 personer over 67 år og i 2050 er tallet beregnet å være nesten 1,5 millioner.

Til tross for at eldre får bedre helse, vil antallet eldre med psykiske lidelser også øke betydelig. Det er også mulig at økningen i psykiske lidelser vil overstige økningen i antall eldre. Dette på grunn av mer oppmerksomhet rundt psykisk lidelse, mindre stigma, bedre kartlegging i kommunehelsetjenesten og større forventninger til behandling.

Med tanke på at det i årene som kommer blir betydelig mange flere eldre i samfunnet vårt, og flere med utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, fortoner det seg ubegripelig at helsemyndighetene fortsetter å toe sine hender overfor pasientgruppen.

Vår nye helseminister, Ingvild Kjerkol, har i likhet med sin forgjenger tatt til orde for en vesentlig styrking av det psykiske helsetilbudet her til lands. Slike lovnader har vi blitt vant til å høre, og det er lett å bli desillusjonert.

Men, jeg har tro på vår nye helseminister. Hun har lansert at det vil komme en ny opptrappingsplan for psykisk helse med tilhørende øremerkede midler. La oss da håpe at den nye planen tar for seg psykisk helse i et livsløpsperspektiv og at eldre (over 65 år) også innlemmes i planen, sammen med barn og unge og voksne.

Det kan være nærliggende å minne vår nye helseminister om at hun allerede i 2017, da hun var helsepolitisk talsperson i Stortingets helse- og omsorgskomité, var med på å fremme et representantforslag om en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse.

Dette er historisk sett det eneste og mest prisverdige helsepolitiske framstøtet som er gjort for å rette opp forsømmelser av de eldre med psykiske helseutfordringer.

Forslaget fikk dessverre ikke nødvendig flertall, men Ingvild Kjerkol skal ha terningkast 6 for initiativet.

Nå har Kjerkol en helt unik mulighet for revansje. Jeg og flere med meg venter i spenning.