Valget i 2019 er blitt betegnet som et protestvalg – en samling av ulike opprør mot sentralisering, bompenger og manglende klimainnsats – men kan like gjerne kalles et mobiliserende valg, skriver ISF-forskerne.

Valget i 2019 er blitt betegnet som et protestvalg – en samling av ulike opprør mot sentralisering, bompenger og manglende klimainnsats – men kan like gjerne kalles et mobiliserende valg, skriver ISF-forskerne.

Foto: ESPEN RASMUSSEN, VG
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Hva kan vi lære av valget i 2019?

Klima- og miljøspørsmål blir stadig viktigere for norske velgere. Likevel preges lokalvalg i økende grad av de lokale politiske sakene.

Protest, mobilisering og høy valgdeltakelse preget lokalvalget i 2019. Saker som bompenger, klima og kommunereform skapte opphetet debatt i norske kommuner, med konsekvenser som forplantet seg til den nasjonale politikken. Hva kan dette valget si oss om det norske lokaldemokratiet?

De norske lokalvalgundersøkelsene har blitt gjennomført siden 1995 ved Institutt for samfunnsforskning. Nå kommer boka som presenterer ny forskning om det siste kommune- og fylkestingsvalget: Lokalvalget 2019. Nye kommuner – nye valg?

Forskere ved flere institutter har deltatt i undersøkelsene. Siden forskningen bygger på data for flere tidligere valg, er det også mulig å identifisere lange linjer og utviklingstrekk.

Ideen om at det skjer en nasjonalisering av lokalvalgene, stemmer ikke.

Et viktig overordnet funn er at ideen om at det skjer en nasjonalisering av lokalvalgene, ikke stemmer. Over tid er lokale saker blitt stadig viktigere for velgerne, men nasjonale saker er ikke uten betydning.

Klima og miljø var den viktigste saken for velgerne i 2019 – en sak som kan karakteriseres som både lokal, nasjonal og global. 47 prosent av velgerne ved dette lokalvalget sa at lokale saker hadde størst betydning for stemmegivningen deres, mens bare 16 prosent la mest vekt på rikspolitiske saker.

Kommunereformen gjorde lokalvalget i 2019 til et spesielt valg. Flere velgere skulle stemme inn kommunestyremedlemmer i en helt ny, sammenslått kommune som skulle se dagens lys først noen måneder etter valget. Den omdiskuterte reformen bidro til å engasjere velgerne, særlig i små kommuner som ble slått sammen.

Andre saker enn kommunesammenslåing engasjerte også velgerne. Vi ba velgerne oppgi den ene saken som var viktigst for deres stemmegivning. 15 prosent nevnte klima og miljø – opp hele 7 prosentpoeng siden forrige lokalvalg.

Skole var den viktigste saken for flest velgere i 2015, men hadde høyest prioritet for litt færre i 2019: 9 prosent.

8 prosent svarte at den viktigste saken for dem var bompenger – en sak som fikk omfattende medieoppmerksomhet og førte til dannelsen av et nytt parti: Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB).

Valgdeltakelsen på 65 prosent var rekordhøy. Det var opp rundt 5 prosentpoeng fra 2015, og høyere enn noe annet lokalvalg siden 1991.

Valget i 2019 er blitt betegnet som et protestvalg – en samling av ulike opprør mot sentralisering, bompenger og manglende klimainnsats – men kan like gjerne kalles et mobiliserende valg.

Det er tydelige geografiske forskjeller når det gjelder hva velgerne var mest opptatt av. Det var særlig velgerne i de største kommunene (60.000 eller flere innbyggere) som svarte at klima og miljø var svært viktig for dem. Bompenger ble i større grad fremhevet som svært viktig i middels store og store kommuner, mens kommunesammenslåing ble nevnt som viktigst blant flere i de små kommunene.

Når vi ser på forskjellene mellom ulike velgergrupper, er ett funn spesielt iøynefallende – og i samsvar med hva vi finner i undersøkelsen blant velgerne ved forrige stortingsvalg: En betydelig generasjonskløft i prioriteringen av klima- og miljøsaken, som var mye viktigere for unge velgere mellom 18 og 30 år enn for eldre velgere. Ikke minst gjelder dette blant unge kvinner, hvor så mange som 40 prosent svarte at klima og miljø var den viktigste saken for dem da de stemte i 2019.

Om vi vender blikket mot partienes oppslutning, var lokalvalget i 2019 et endringsvalg, hvor velgerne flyttet mellom partiene og skapte et mer oppdelt og fragmentert partipolitisk system.

De etablerte partiene gikk tilbake på nasjonalt nivå i kommunestyrevalget, sammenlignet med valget i 2015 – bortsett fra Rødt, SV, MDG og særlig Senterpartiet. Sistnevnte gikk fram 5,9 prosentpoeng siden 2015, og gjorde sitt beste kommunestyrevalg noensinne. Veksten kom ikke minst i Nord-Norge, der partiet tradisjonelt har stått svakt, men hvor Arbeiderpartiet nå tapte velgere.

Ap, på sin side, gjorde sitt dårligste kommunestyrevalg siden partisplittelsen i 1920-årene. Også for Kristelig Folkeparti var resultatet historisk dårlig, med den laveste oppslutningen siden partiet ble landsomfattende i 1945. MDG og Rødt gjorde, i likhet med Sp, sine beste lokalvalg noensinne.

Her må det legges til at det var store variasjoner mellom kommunene. Valgvinnerne på landsbasis opplevde til dels stor tilbakegang i et betydelig antall kommuner, mens taperne på landsbasis opplevde framgang i en hel del kommuner.

Valgvinneren Sp beholdt den største andelen av sine 2015-velgere ved kommunestyrevalget: Partiet hadde en velgerlojalitet på 73 prosent.

Til tross for tilbakegangen beholdt Ap en forholdsvis stor andel av sine 2015-velgere (59 prosent).

Rødt, SV og MDG hadde mindre lojale velgere enn Ap, men gjorde likevel gode valg fordi de vant mange velgere som hadde stemt på andre partier ved forrige valg. Blant annet var det en betydelig utveksling av velgere internt mellom disse tre partiene.

Venstre, på sin side, tapte særlig mange velgere til MDG, og hadde den laveste velgerlojaliteten (32 prosent) – som de også hadde ved valget i 2015.

Spørsmålet som naturligvis melder seg, er om noen av de tendensene som viste seg ved lokalvalget i 2019, vil fortsette og sette sitt preg på høstens stortingsvalg.