Kommunene viste seg som et effektivt virkemiddel i en statlig motkonjunkturpolitikk etter finanskrisen. Situasjonen er annerledes nå, og flere næringer må nås, mener Kommunal Rapport.
Foto: Berit Roald / NTB scanpixHjulene må komme raskt i gang
Regjeringen må komme med et forslag så raskt som mulig for å få opp aktiviteten etter koronastengingen, og kommunesektoren må være klar til å sette i gang.
Det er hensiktsmessig at kommuner og fylker skal spille en hovedrolle for å få hjulene i sving, slik stortingspartiene er enige om. Dette har vært et godt grep før.
Det er svært positivt at både Stortinget og KS understreker at ny aktivitet må bidra til det grønne skiftet.
Regjeringen har varslet forslag i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for å få opp aktiviteten i økonomien etter nedstengningen. Nå er den blitt enig med Stortinget om å utsette en egen aktivitetspakke til «før sommeren». Kommunene kan bli en del av denne samlede pakken.
Når vi nå går inn i det regjeringen omtaler som fase tre av koronakrisen, med lette i smitteverntiltakene, er det tid for å sette ny fart i næringslivet. Derfor er det viktig at «før sommeren» blir så fort som mulig.
Kommunene viste seg som et effektivt virkemiddel i en statlig motkonjunkturpolitikk etter finanskrisen. I januar 2009 fikk kommunene 4 milliarder kroner til å sette i gang planlagt vedlikeholdsarbeid. I løpet av året klarte kommunene å få i gang prosjekter som ga bygge- og anleggsnæringen flere oppdrag og arbeidsplasser.
Et samlet storting viser til denne innsatsen i krisepakken fra 31. mars, og mener at kommuner og fylker må få «minst tilsvarende beløp» i en krisepakke for aktivitetsfremmende tiltak nå. Kommunene har fått beskjed om å gjøre klar prosjekter som kan settes i gang raskt.
KS lover på sin side at kommunesektoren kan gjennomføre samfunnsnyttige prosjekter innen bygg, anlegg og andre næringer for godt over 10 milliarder kroner i løpet av det kommende året. Dette er prosjekter kommunene har i sine planer, men som ikke er vedtatt i budsjettene for 2020.
I 2009 ble pengene fordelt på en ubyråkratisk måte, etter innbyggertall og med enkel rapportering i etterkant. Noen kommuner er hardere økonomisk rammet av koronakrisen enn andre, men ikke mer enn at midlene bør fordeles likt etter innbyggertall.
Etter finanskrisen var arbeidsledigheten særlig stor i bygge- og anleggsnæringen. Situasjonen er annerledes nå, og flere næringer må nås. Det kan blant annet gjøres ved å styrke fylkeskommunenes brede rolle som regional samfunns- og næringsutvikler.
Det er svært positivt at både Stortinget og KS understreker at ny aktivitet må bidra til det grønne skiftet. I krisepakkene som er vedtatt så langt, er det blitt tilført mer penger til Klimasats, Enova og NVE. Det bidrar til tiltak for å kutte klimautslipp og møte klimaendringer, men som KS påpeker, kan summene økes mer.