I en åpen kommune dekker ikke ledelsen over kritikkverdige forhold, skriver Ragnar Theis Holvik.

I en åpen kommune dekker ikke ledelsen over kritikkverdige forhold, skriver Ragnar Theis Holvik.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Hedret kommune som dekker over kritikkverdige forhold

Åpenhetsbarometeret krasjlander i Grimstad. Det handler om et misforhold mellom hva det gir seg ut for å være og hva det undersøker.

Grimstad ble nylig, sammen med Modalen, kåret til den mest åpne kommunen i landet av Kommunal Rapport og Pressens offentlighetsutvalg, som har laget Åpenhetsbarometeret.

Åpenhetsbarometeret gir ikke grunnlag for generelle omtaler av hvor åpne kommuner er.

Hvordan kan Grimstad få heder og ære for åpenhet etter fem år med en rekke avsløringer i helsekjøpskandalen, ledelsens aktive tildekking av en rekke kritikkverdige forhold og utstøting av varslere, samt respektløs omtale av Agderpostens mange avsløringer?

Til tross for dette bakteppet, mener Pressens offentlighetsutvalg og Kommunal Rapport at Modalen og Grimstad legger: «... forholdene til rette for en åpen og opplyst samtale, slik Grunnlovens § 100 krever, postlistene er gode, (...). Disse besvarte innsynskravene i løpet av en virkedag. Kommunale foretak har egen postliste på nett (...) Forbilledlig».

Åpenhetsbarometeret krasjlander i Grimstad. Det handler om et misforhold mellom hva barometeret gir seg ut for å være (åpenhet) og hva barometeret undersøker (innsyn).

Åpenhetsbarometeret undersøker ikke åpenhet bredt, men er avgrenset til innsyn; journalføring, rask respons på innsynskrav, gode postlister, gode rutiner for tilgjengeliggjøring av politiske dokumenter mv.

Barometeret undersøker ikke viktige sider ved åpenhet som åpenhetskultur og kommuneledelsens praksis når kritikkverdige forhold oppstår og/eller avdekkes.

I Grimstad har kommuneledelsen de siste årene møtt offentlig kritikk med taushet, og har ikke vært «forbilledlig» tilrettelegger «for en åpen og opplyst samtale».

Barometeret er i stor grad basert på kommunene selvrapportering på 18 spørsmål. Jeg har sjekket noen av spørsmålene og funnet flere feil i rapporteringen fra Grimstad kommune.

Kommunene ble eksempelvis stilt spørsmålet: «Fører og publiserer kommunale foretak egen postliste på nett?». Grimstad svarte: «Ja, alle». Så langt jeg kan se har ikke kommunes to kommunale foretak, Grimstad kulturhus KF og Grimstad bolig- og tomteutvikling KF, «egen postliste på nett».

Grimstad har rapportert at «alle styremedlemmer og ansatte i kommunale foretak/selskaper (50 prosent eide eller mer) er registrert i styrevervsregisteret».

Det omstridte selskapet Grimstad Eiendomsutvikling AS er verken registrert som selskap eller med daglig leder og nestleder i styrevervsregisteret. I Proff står begge lederne med en rekke oppføringer. Grimstad kommune har dessuten svart at «alle» deres «foretak og selskaper er inkludert i kommunens postlister».

Kommunens postliste viser ikke aktivitet det siste året i Grimstad Eiendomsutvikling AS ved søk på selskapsnavn og daglig leder. Selskapet har heller ikke egen postliste.

Pressens offentlighetsutvalg testet selv Grimstad på innsyn, og fikk innsyn innvilget etter én virkedag.

Jeg har helt andre erfaringer med innsyn i Grimstad kommune. I mars 2020 ba jeg om innsyn i ordførerens mappe 19/12955 «Arbeidsforhold – Ragnar Holvik». Som ansatt og varsler (part), er mine innsynsrettigheter sterkere enn for presse og innbyggere. Jeg fikk ikke innsyn etter én virkedag. Først åtte (8) måneder senere – etter gjentatte purringer og klager til Grimstad kommune og Statsforvalteren – fikk jeg i slutten av november innsyn i hele mappen med 100 dokumenter.

Ved å nekte innsyn fratok ordfører meg mulighet til å ivareta mine interesser mens kommunen gransket mitt varsel på kommunedirektøren. Ordfører hindret meg innsyn i en rekke kritikkverdige forhold ved hennes håndtering av varselet og manglende ivaretakelse av varsler.

Ordfører sendte eksempelvis varselet på kommunedirektøren, i strid med varslingsreglementet, direkte videre til kommunedirektørens juridiske rådgivere. Hun samarbeidet både med disse juristene og påvarslet kommunedirektør om håndtering av varselet og varsler.

I sin omtale av plasseringen i Åpenhetsbarometeret er ordfører Beate Skretting stor i ord, tar ingen forbehold og setter ikke saken i (redelig) kontekst: «Over flere år har det vært målrettet og bevisst arbeid for å løfte fram åpenhet i alle deler av organisasjonen, (...).

Grimstad kommunes nedfelte verdier «åpenhet, redelighet, respekt og mot» viser at vi holder dette høyt, både politisk og administrativt», sa hun til Grimstad Adressetidende.

I en åpen kommune dekker ikke ledelsen over kritikkverdige forhold, og misbruker ikke sin maktposisjon til å frata innbyggere og ansatte (varsler) sin rett til innsyn i egen sak.

Det er likevel ingen tvil om at Grimstad kommune den siste tiden har blitt bedre på innsyn. Det er bra! Forbedringene har skjedd takket være Åpenhetsindeksen 2018 og massiv kritikk over flere år fra presse, varslere, innbyggere og enkelte folkevalgte mot kritikkverdige forhold og kommunens manglende åpenhet.

Forbedringene har kommet som følge av at modige stemmer har fulgt opp intensjonene i Grunnlovens § 100 – i motsetning til kommuneledelsen.

Åpenhetsbarometeret undersøker innsyn, som er en viktig side av og forutsetning for åpenhet.

Åpenhetsbarometeret gir imidlertid ikke grunnlag for generelle omtaler av hvor åpne kommuner er. Innsynsbarometer er derfor et bedre navn på undersøkelsen og en mer presis beskrivelse av hva som undersøkes.

De ansvarlige for barometeret bør også vurdere om kontrollen med kommunenes egenrapportering – hele 18 av 23 indikatorer – er god nok.