Beboere følger med på utekonsert fra balkongene på Silurveien sykehjem i Oslo.

Beboere følger med på utekonsert fra balkongene på Silurveien sykehjem i Oslo.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Har vi sviktet gamle og syke?

På enkelte sykehjem ser det slik ut. Om myndighetene har sviktet gamle og syke systematisk under koronakrisen, må tilsyn og granskinger svare på.

Om lag halvparten av de nå drøyt 200 koronadødsfallene i Norge har skjedd på sykehjem. 101 døde ved 31 sykehjem i 13 kommuner var NRKs fasit per 26. april. Tendensen er den samme i flere andre land

Er det som forventet, eller har vi mislykkes i å beskytte dem vi vet er mest sårbare for koronasmitte?

Er dette få eller mange? Er det som forventet, eller har vi mislykkes i å beskytte dem vi vet er mest sårbare for koronasmitte – gamle mennesker, og særlig de med underliggende sykdommer?

Når smitten først kommer inn på et sykehjem, er den vanskelig å stanse. Beboere og ansatte er tett på hverandre. Målet har derfor vært å hindre smitten i å komme inn på sykehjem.

Overlege Ernst Kristian Rødland ved FHI sier til NRK at det er veldig beklagelig at det er smitte på såpass mange sykehjem. Seniorforsker Siren Eriksen ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er derimot overrasket over at ikke flere av de nær 1.000 sykehjemmene er berørt. Så her er det ikke noen fasit ennå.

Ingen land var godt nok forberedt på en viruspandemi av denne størrelsen. Utstyr til smittevern og testing er blitt knapphetsgoder internasjonalt. Helsedirektoratet har bestemt at smittevernutstyret Norge har fått tilgang til, skal fordeles 70 prosent til sykehus, 20 prosent til kommuner og 10 prosent til et sentralt lager.

Dette var kanskje riktig fordeling i en tidlig fase av pandemien, men når den store toppen uteble ved sykehusene, burde mer smittevernutstyr blitt overført mye raskere til kommunene. Når det er knapphet på utstyr i en situasjon som utvikler seg kontinuerlig, må det brukes der det trengs mest til enhver tid, ikke følge en fastsatt prosentfordeling.

Mer testing av ansatte og beboere er også blitt etterlyst av institusjoner og kommuner.

Det har vært en bevisst nasjonal prioritering at de med antatt lang levetid skal komme først i køen for intensivbehandling og at sykehjemspasienter normalt ikke skal flyttes til sykehus for å få behandling. De får nesten like god behandling på sykehjemmet, mener Helsedirektoratet, selv om det ikke finnes respiratorer her.

Det vil alltid være knapphet på ressurser i helsevesenet. Politisk og medisinsk må det tas svært vanskelige valg mellom liv og død. Gamle som samtidig er syke kommer ikke først i køen i Norge. Det virker brutalt, men er nok en riktig prioritering.

I en krisesituasjon kreves enda tøffere valg. Derfor er det også enda viktigere å undersøke om de har vært riktige. Regjeringen har satt ned en kommisjon for å evaluere håndteringen av koronakrisen. Den må undersøke om gruppen som er mest utsatt for å dø av covid-19 – gamle og syke i institusjon – har vært høyt nok prioritert i beredskapsplaner og smitteverntiltak.

Covid-19 er et helt nytt virus. Vår kunnskap om viruset har økt i takt med at det har spredd seg i verden. Fortsatt er ekspertene usikre og uenige om hvordan det smitter. Derfor har land valgt ulike strategier for å bremse eller slå ned spredningen. Basert på den til enhver tid tilgjengelige kunnskap i Norge og internasjonalt, har FHI, Helsedirektoratet og regjeringen gitt råd, retningslinjer og innført strenge tiltak.

Kommisjonen må vurdere om myndighetenes retningslinjer og tiltak har vært gode nok ut fra den kunnskapen som fantes da beslutningene ble tatt. Ellers blir det ren etterpåklokskap. Kunne flere liv vært reddet hvis andre valg ble gjort?

Forskere fant ut at koronasmitte er vanskeligere å oppdage blant gamle, fordi symptomene kan være annerledes. De mange med demens klarer ikke å følge hygieneregler og andre smitteverntiltak like godt som andre, slik FHI forutsetter i sine råd. Denne kunnskapen har gjort det nødvendig å kompensere med mer smittevernutstyr ved sykehjem, mente geriater Torgeir Bruun Wyller i Kommunal Rapport.

Kommisjonen må også vurdere kommunenes håndtering kritisk. Har de fulgt opp nasjonale råd og tiltak? Har de fulgt sine egne planer og tiltak? Hvorfor lykkes noen bedre enn andre med å hindre smitten i å komme inn på sykehjem og spre seg? Det kan være tilfeldig, men det kan også skyldes svikt i ledelse og rutiner.

Fylkesmenn har åpnet tilsyn med tre sykehjem – i Oslo, Bergen og Bærum – med spesielt mange koronadødsfall. Det er viktig å undersøke hva som har skjedd, for å lære til neste gang, og for å stille de rette personene til ansvar hvis det er blitt gjort feil.