Kostnadene med nullutslippsferjer kan ikke legges til kystfolket, skriver Bent-Joacim Bentzen.

Kostnadene med nullutslippsferjer kan ikke legges til kystfolket, skriver Bent-Joacim Bentzen.

Illustrasjonsfoto: Fjord 1
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Grønt skifte – røde tall

Vi skal gjerne være en spydspiss i grønn omstilling til sjøs, men da må fylkeskommunene få de midlene som trengs.

«Regjeringen vil kreve lavutslippsløsninger for alle anbud på ferjer innen 2023 og alle anbud på hurtigbåter innen 2025 (...) Vi kommer til å stille krav om at man skal fase inn nullutslippsløsninger etter hvert som utviklingen kommer.» (E24.no, 26. november).

Det mangler et helt grunnleggende premiss i satsingen.

Ære være regjeringen for å legge ambisiøse mål for landets klimabudsjett og verftsindustri. Erna Solberg, du skal få min fulle støtte i arbeidet med det grønne skiftet. Nullutslippsløsninger for kollektivtransporten – og spesielt til sjøs – vil kunne gi den aller største effekten du kan få i klimabudsjettet.

Nordland er det fylket som har flest ferje- og hurtigbåtstrekninger i Norge. Her finner du altså de største mulighetene for utslippskutt på kollektivtrafikken som går sjøveien.

Men – og det er et svært stort men her. Regjeringen kan ikke pålegge Nordland fylkeskommune den enorme kostnaden som ligger i overgangen til nullutslippsferjer og nullutslippshurtigbåter, uten å kompensere for det i rene kroner og øre.

Kystens fylkeskommuner har fått stadig dårligere rammevilkår, og kompenseres ikke for de økte kostnadene ved å drive 23 ferjesamband og 21 hurtigbåtruter.

Hvis man pålegger Nordland fylkeskommune regningen med overgangen til grønn kollektivtransport på sjø, tvinges vi til å redusere ruteproduksjonen. Det fortjener ikke kystfolket. Og det fortjener ikke sjømatnæringen, som er blant de største bidragsyterne til statskassen.

Jeg er enig med statsminister Solberg i at overgangen til nullutslippsteknologi som eksempelvis batteridrevne- eller hydrogendrevne ferjer og hurtigbåter, er et kinderegg. For utenom den enorme miljøgevinsten, vil denne satsingen kunne gjøre oss verdensledende i ny teknologi, som også kan eksporteres. I tillegg skaper man nye arbeidsplasser langs kysten.

Likevel mangler det altså et helt grunnleggende premiss i denne satsingen. Nemlig at kostnaden for denne delen av det grønne skiftet ikke legges til kystfolket. Ikke kan man løse det ved å kutte i antall ruter og avganger. Og ikke kan regningen legges på brukerne gjennom økte billettpriser.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at kystfylkene nylig fikk 56 millioner kroner for fase to i utviklingen av verdens første nullutslippshurtigbåt. Men disse midlene holder bare til akkurat det – å utvikle designet, og til å skape en driftssikker og trygg hurtigbåt med stor rekkevidde, for å operere i farvannene i nord.

Men hva med kostnaden til utbygging av infrastruktur, økte byggekostnader, samt merkostnader til drift de første årene, før energibærerne er blitt standardiserte rimeligere?

Erna Solberg – vi skal gjerne være spydspiss i grønn omstilling til sjøs. Men du må presentere det økonomiske budsjettet samtidig som du presenterer klimabudsjettet. Du trenger oss med på lag. Vis at du mener alvor i klimaplanen – gi miljøet en reell mulighet – gi fylkeskommunene midlene som trengs for å sette ambisjonene ut i livet.