Hedda Lundeby Tunli (17), (t.v), Mia Benedicte Hille Olsen (17) og 

 Tina Torsen (18) ved Frogn videregående skole i Viken synes alle tre at forslaget fra valglovkomiteen om å gi stemmerett til 16-åringer ved lokalvalg er interesssant. De ville også ha stemt. – Mange yngre ser jo viktigheten av at man har stemmerett og at man kan være med å påvirke eget samfunn, sier Tina.
Hedda Lundeby Tunli (17), (t.v), Mia Benedicte Hille Olsen (17) og 

 Tina Torsen (18) ved Frogn videregående skole i Viken synes alle tre at forslaget fra valglovkomiteen om å gi stemmerett til 16-åringer ved lokalvalg er interesssant. De ville også ha stemt. – Mange yngre ser jo viktigheten av at man har stemmerett og at man kan være med å påvirke eget samfunn, sier Tina.
Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Gjennombrudd for stemmerett til 16-åringer

Det er flertall på Stortinget for å sette ned stemmerettsalderen til 16 år i lokalvalg, hvis partiene følger sine representanter i valglovutvalget. KS bør være en pådriver for å få det til. 

Flertallet i valglovutvalgetgår i dag inn for at stemmerettsalderen i kommunestyre- og fylkestingsvalg skal være 16 år. Det er et historisk gjennomslag.

Skal forslaget få politisk gjennomslag, må flertallet i Stortinget endres. Her har det skjedd bevegelser i utvalget. Representantene for Arbeiderpartiet (Knut Storberget) og Senterpartiet (Anne Grimsrud) er begge med i flertallet. Både Ap og Sp har tidligere gått imot å sette ned stemmerettsalderen til 16 år i lokalvalg. Hvis de nå følger sine representanter i utvalget, er det flertall på Stortinget.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti står igjen som motstanderne. Det kan sette Venstre i skvis: Skal de bøye seg for flertallet i regjeringen, eller bidra til et historisk flertall i Stortinget? Eller kan de klare å snu regjeringen? Liberale Venstre er blant de sterkeste tilhengerne av lavere stemmerettsalder.

De som er valgt inn i KS’ hovedstyre bør i denne saken representere lokaldemokratiet framfor sine respektive partier

Ingen partier trenger å frykte fall i oppslutningen hvis rundt 100.000 16- og 17-åringer slippes løs i lokalvalgene. Forsøkene i 40 kommuner i 2011 og 2015 viste at de stemmer omtrent som folk flest.

Lokaldemokratiet har drevet fram utvidelsen av stemmeretten i Norge. Kommunene ønsker å inkludere flere unge. Det viste den store interessen for å delta i forsøkene med stemmerett fra 16 år. Et stort flertall av kommunene inviterte 16- og 17-åringer til å delta i folkeavstemningene om sammenslåing i kommunereformen. Det var i lokale folkeavstemninger om alkohol at kvinner fikk stemme for første gang i Norge, og for 101 år siden var det kommuner som presset fram at fattige skulle få stemme.

For å fortsette denne historiske linjen, bør KS være pådrivere for å få Stortinget til å sette ned stemmerettsalderen til 16 år i lokalvalg når valgloven skal behandles neste vår. De som er valgt inn i KS’ hovedstyre bør representere lokaldemokratiet framfor sine respektive partier, og klare å samle seg om å støtte forslaget. Hovedstyremedlemmene fra partier som tviler eller er motstandere, må lobbe ekstra aktivt inn mot sine egne.

Å inkludere 16- og 17-åringer vil utvide og styrke lokaldemokratiet. Flere vil få innflytelse på lokalsamfunnet de lever i. Unge bruker offentlige tjenester hver dag, og er de største ekspertene på skolen. Derfor bør de ha innflytelse på de politiske prioriteringene lokalt.

Flere unge vil også bli representert i kommunestyrer og fylkesting. Flertallet i utvalget vil ikke at 16-åringer skal kunne velges selv, men i forsøkskommunene i 2011 og 2015 ble andelen folkevalgte mellom 18 og 25-år fordoblet. Partiene satte dem høyt på listene for å appellere til de nye unge velgerne, og flere unge velgere ga de unge kandidatene ekstra stemmer.

Men da Institutt for samfunnsforskning (ISF) evaluerte forsøkene, kunne de ikke påvise at nedsatt stemmerettsalder øker valgdeltakelsen over tid. Hypotesen er at de som begynner å stemme når de bor hjemme, går på skole og er i en stabil livssituasjon, vil fortsette å stemme senere i livet. De får etablert en vane. Men de som stemte som 16-åringer i 2011, deltok ikke mer enn andre i valgene i 2013 og 2015, viste evalueringen. Dette var et viktig argument da Solberg-regjeringen ikke ville ha nye forsøk i 2019-valget.

Hypotesen får imidlertid støtte i ny internasjonal forskning som ble presentert i februar i år. På tvers av land som har hatt 16-års stemmerettsalder i flere valg, finner forskerne at det gir 5–6 prosentpoeng høyere valgdeltakelse over tid og styrker tilliten til demokratiet. Dette er et viktig argument for flertallet i utvalget. 

Motstanderne av stemmerett fra 16 år har opphevet det til et prinsipp at myndighetsalderen og stemmerettsalderen bør være den samme. Men slik har det bare unntaksvis vært i det norske demokratiets historie. Kvinner ble fullt ut myndige i 1888, men fikk stemmerett først i 1913. Myndighetsalderen ble senket til 21 år i 1869, men først i 1946 fikk 21-åringer stemmerett.

Myndig settes lik å være voksen, men som utvalget påpeker, finnes det ikke «et entydig svar på når en person regnes som voksen etter lovverket». Den kriminelle lavalderen er 15 år, den seksuelle 16 år og vi må være 20 år for å kjøpe sprit. Mindretallet fastholder likevel at myndighetsalderen er «hovedbestemmelsen om overgangen fra barn til voksen».

Klimakrisen, som må løses i tiåret vi er inne i, er en egen grunn til å gi ungdom mer makt. Som Time Magazine skrev da de kåret 17-åringen Greta Thunberg til årets person 2019:

«The existential issue of climate puts everyone at risk, but the younger you are, the greater the stakes.»