De som styrer en kommune, et fylke eller et land, må se på seg selv som et kollegium som jobber sammen. De må gjøre det de kan for å gjøre hverandre gode, og for å oppnå gode resultater for fellesskapet, skriver Are Karlsen.

De som styrer en kommune, et fylke eller et land, må se på seg selv som et kollegium som jobber sammen. De må gjøre det de kan for å gjøre hverandre gode, og for å oppnå gode resultater for fellesskapet, skriver Are Karlsen.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Fremsnakking og politisk arbeid

Hvis du ikke har noe positivt å si om en politisk kollega, så er det bedre ikke å si noe.

Hvis du sitter i styret til et borettslag, et idrettslag, en bedrift eller i et annet styre, så er du en del av et fellesskap som jobber mot felles mål. Styremedlemmene kan ha ulike syn og tøffe drøftinger, men når de har fattet et vedtak, så står de sammen om det. Styret er et kollegium, der medlemmene forsøker å gjøre hverandre best mulig.

Snakk om styrker ved egen politikk, ikke om svakheter ved andres politikk!

Sånn er det dessverre ikke alltid i politiske styrer. Rundt om i kommunestyrer, fylkesting, Stortinget og andre politiske styrer opplever en ikke alltid det samme. Medlemmene i styret er i en konkurransesituasjon. Det kan derfor av og til virke som om det viktigste er å komme godt ut av det selv. Når egen person eller eget parti blir viktigere enn å oppnå et godt resultat for fellesskapet, er vi på feil vei.

Jeg tar derfor til orde for at vi helt må slutte med dette. De som styrer en kommune, et fylke eller et land, må se på seg selv som et kollegium som jobber sammen. De må gjøre det de kan for å gjøre hverandre gode, og for å oppnå gode resultater for fellesskapet. Vi må slutte å snakke om «politiske motstandere». Det må erstattes med «politiske kollegaer».

Når jeg tar opp dette, så mener mange at det ikke er mulig, for politikere er avhengig av å bli valgt. Det bør imidlertid ikke være et hinder. Styremedlemmer i store selskapet er også avhengig av å bli valgt, men de rakker ikke ned på hverandre av den grunn. De vet at de oppnår mest tillit gjennom å være gode på å gjøre andre gode.

Sånn bør det være i politikken også. Jeg er sikker på at velgerne utmerket vel kan se hvem som bidrar til gode løsninger, og hvem de har mest tillit til, selv om alle framsnakker hverandre.

Jeg håper vi kan begynne med dette nå i god tid før valget til høsten. Jeg har derfor to enkle oppfordringer til alle mine politiske kollegaer, både lokalt, regionalt og nasjonalt:

For det første: Snakk om styrker ved egen politikk, ikke om svakheter ved andres politikk! Innbyggerne/velgerne kan selv bedømme hva de mener om andres politikk, men de vil gjerne vite hva dine løsninger er.

For det andre: Hvis du skal snakke om andre politikere, si noe positivt! Hvis du ikke har noe positivt å si om en politisk kollega, så er det bedre ikke å si noe.

Jeg har selv gjort så godt jeg kan for å leve etter dette, og skal bli enda mer fokusert på det. Hvis alle prøver på dette, blir det kjempebra. Det blir bra for den enkelte, det blir bra for tilliten til politikerne, og det blir bra for fellesskapet. Det blir bra for alle!