Ikke alle barn og unge får rett hjelp i rett tid, og ikke alle som trenger det får et helhetlig og koordinert tilbud. Slik skal det ikke være, skriver Torill Selsvold Nyborg.
Illustruasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpixForeldre skal slippe å måtte kjempe mot systemet
Det er kommunene som er tettest på folks liv, og som best kan sikre at tjenestene blir godt samordnet.
Torill Selsvold Nyborg (KrF)KrF vil ha et samfunn med plass til alle. Foreldre som venter barn eller har barn med sammensatte behov, trenger ekstra hjelp og støtte i en sårbar tid. Derfor vil KrF gi dem en lovfestet rett til koordinator, også før barnet er født.
Regjeringen foreslår å innføre en plikt for kommunen til å samordne samarbeidet mellom de ulike velferdstjenestene.
Likeverdsreformen er en reform for mennesker i en sårbar situasjon, som med litt støtte skal få kunne leve fullverdige liv. Det handler om å sikre den enkelte et verdig, men også et likeverdig liv.
Altfor mange familier forteller om en maktesløshet og en kamp mot systemet. Foreldre forteller om en kamp for å bli forstått og for å få den hjelpen de trenger i hverdagen. Det kan og skal ikke være den enkelte families utfordring. Det er vår utfordring, det er vårt ansvar.
Regjeringen vil gjennomføre en likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Derfor foreslår vi å innføre en rett til barnekoordinator for familier som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.
Barnekoordinator skal få myndighet til å beslutte i forhold som angår koordinering av velferdstjenester.
KrF ønsker et samfunn som stiller opp for mennesker i en sårbar situasjon, og hvor alle blir ivaretatt og inkludert. En barnekoordinator skal sørge for at familien og barnet får et velferdstjenestetilbud som er koordinert og helhetlig, og at de får nødvendig informasjon og veiledning.
Regjeringen vil innføre felles regler om individuell plan som skal gjelde for alle tjenester som har plikt til å utarbeide slike planer. Dette skal sikre lik forståelse av regelverket og fremme samarbeid mellom tjenestene.
Vi foreslår å endre barnevernloven slik at individuell plan blir lovfestet som en rettighet som kan påklages, i likhet med det som gjelder etter de andre lovene.
Ikke alle barn og unge får rett hjelp i rett tid, og ikke alle som trenger det får et helhetlig og koordinert tilbud. Slik skal det ikke være.
En viktig årsak til dette er manglende samarbeid og samordning mellom velferdstjenestene. Regjeringen vil derfor styrke oppfølgingen av barn og unge som trenger hjelp og familiene deres gjennom bedre og økt samarbeid mellom velferdstjenestene, som barnevernet, helsetjenesten, Nav og skolene.
Formålet med forslagene vi nå sender på høring, er at tjenestene som gis, skal være helhetlige og samordnet. Samarbeid skal være en integrert del av tjenesten som barna får av det offentlige.
En hovedutfordring i dag er at det ikke alltid er klart hvem som skal koordinere eller samordne de ulike tjenestene. Regjeringen foreslår derfor å innføre en plikt for kommunen til å samordne samarbeidet mellom de ulike velferdstjenestene.
Det er kommunene som er tettest på folks liv, og som best kan sikre at tjenestene blir godt samordnet. Kommunene skal også samordne de kommunale tjenestene med tjenester fra fylkeskommunene, staten og private aktører.
I høringsnotatet foreslås det endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, sosialtjenesteloven, Nav-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven.
Det er også foreslått en felles forskrift om individuell plan.´