Da sykehjemmene ble stengt i første fase av koronakrisen, var det utekonserter ved 
Silurveien sykehjem i Oslo. 

Beboerne fulgte med fra balkongene.

Da sykehjemmene ble stengt i første fase av koronakrisen, var det utekonserter ved 
Silurveien sykehjem i Oslo. 

Beboerne fulgte med fra balkongene.







Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Meninger

Eldre på sykehjem må beskyttes, men ikke isoleres

Beskyttelse av risikoutsatte eldre på sykehjem må balanseres mot faren for sosial isolering når smittetallene nå øker.

Koronakrisen er ikke over. Antall smittede øker igjen, både i Norge og i andre europeiske land, etter en sommerferie med mer reising både innenlands og utenlands. I Moss, Haugesund, Sveio og andre steder opplever de lokale smitteutbrudd. 69 kommuner er berørt av smitteutbruddet på Hurtigruten.

Det norske samfunnet er blitt gradvis åpnet siden april, men i dag – fredag – valgte regjeringen å stramme litt til igjen.

Det skal ikke strammes inn litt ekstra for sikkerhets skyld.

Kommunene spiller en viktig rolle også i denne fasen av pandemien. Jobben nå er å slå ned lokale utbrudd med omfattende testing, effektiv smittesporing, karantener og isolering av smittede.

Når smittetallet øker lokalt, skal kommunen i tillegg beskytte dem som har størst risiko for å bli alvorlig syke og dø av covid-19. Mange av dem bor på sykehjem, hvor det også er tett kontakt med andre beboere og ansatte.

«Smittevernrådene skal redusere risikoen mest mulig for at SARS-CoV-2 kommer inn i og sprer seg i sykehjem, uten å begrense beboernes liv mer enn nødvendig», sier Folkehelseinstituttet (FHI).

Og nettopp det siste er en viktig lærdom fra den første fasen av koronakrisen.

– Gamle på sykehjem ble fullstendig isolert. Vi var så livredde for å få smitten inn at flere måtte dø alene. Det burde vi virkelig ha håndtert bedre, sa Reidun Førde (70), professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, til Aftenposten tidligere i sommer.

Denne balansegangen mellom beskyttelse og sosial isolering er vanskelig for lokale politiske myndigheter og for helse- og omsorgstjenesten. Smitteverntiltakene kan være strenge, men ikke strengere enn nødvendig – slik loven også krever. Det skal ikke strammes inn litt ekstra for sikkerhets skyld.

Til lokalpolitikere er det verdt å minne om at det er kommunestyret som skal vedta smitteverntiltak. Lokale folkevalgte skal gjøre en helhetlig vurdering på et medisinskfaglig grunnlag. Tiltakenes helsemessige nytte skal stå i forhold til andre samfunnsmessige konsekvenser – som faren for at eldre på sykehjem blir sosialt isolerte. Bare i hastesaker kan kommunelegen utøve den myndigheten kommunestyret har etter loven.

Dette understreket også Helse- og omsorgsdepartementet i sin veileder om lokale smitteverntiltak i mars.

Flere kommuner strammer nå inn smittevernreglene på sykehjem. Mange følger FHIs råd, som i dag ble oppdatert noe:

«Pårørende eller andre som siste 10 dager har vært på reise til eller oppholdt seg i regioner og land utenfor Norge som ikke er omfattet av karanteneplikt («grønne områder»), bør ikke komme på besøk før 10 dager etter hjemkomst».

Hvis de tester seg, bør de få negativt testresultat før de kommer på besøk.

Men noen kommuner går lenger enn de nasjonale rådene.

Det er forståelig at Moss kommune innfører midlertidig besøksforbud ved sykehjemmet hvor halvparten av de ansatte måtte settes i karantene. Det er mindre forståelig at kommuner som Sandnes og Lund innfører et generelt besøksforbud innendørs på kommunens sykehjem for å være «føre var» etter en sommer hvor mange har vært på reise.

Også Helsedirektoratet sier i sine råd til sykehjem at det skal legges til rette for besøk så langt det er mulig også under pandemien. «Behovet for besøk (må vurderes) opp mot smitterisiko».

Dette er altså slike vanskelige vurderinger kommuner må gjøre utover en høst som vil bli preget av pandemien.