«Effektiv» – med lav bemanning og mange ukvalifiserte?

Mange spår at en ny regjering vil ganske raskt møte en økonomisk virkelighet hvor det blir vanskeligere å finansiere nye og forbedrede velferdsordninger gjennom økt bruk av midler fra overskuddet i oljefondet.

Det skyldes i hovedsak at kostnadene ved velferdsordningene som allerede er vedtatt, automatisk blir høyere i åra som kommer, særlig fordi antallet pensjonister og trygdemottakere vil utgjøre en større andel av befolkningen.

Og når de rødgrønne partiene som vant valget, likevel har lovet flere kostbare, nye velferdsordninger i sine partiprogrammer, vil kravet om effektivisering av offentlig sektor raskt melde seg.

Fra noen er dette kravet konstant og knyttet til en ideologisk overbevisning om at «produksjon» av tjenester i offentlig regi per definisjon er dyrere og dårligere enn i privat regi.

Erfaringer knyttet til kostnader ved bruk av private konsulenter eller superprofitt som følge av at private overtar ansvaret for viktige velferdstjenester, ser ut til å ha liten virkning på effektiviserings-, dvs. privatiseringskravet, fra disse miljøene.

Vi vil anbefale den nye regjeringen å studere nøye erfaringene fra ulike tidligere effektiviseringsforsøk. Ostehøvel-prinsippet som ligger til grunn for den såkalte ABE-reformen i statlige virksomheter, er ikke å anbefale. Å legge inn årlige faste prosentvise kutt i overføringene til alle statlige instanser betyr at politikerne frasier seg ansvaret for konsekvensene og er et lite målrettet tiltak.

Men behovet for effektivisering av offentlig sektor vil likevel melde seg, rett og slett fordi det vil være nødvendig å balansere de offentlige budsjettene. Dette gjelder spesielt i kommunesektoren, som har ansvaret for noen av de mest grunnleggende velferdstjenestene som utdanning og eldreomsorg.

Mesteparten av kostnadene ved offentlige velferdstjenester handler om tiden som brukes for at tjenesteyteren skal kunne tilbringe tid sammen med tjenestemottakeren. Vår vurdering er at det er svært vanskelig å redusere denne tiden, for eksempel ved bruk av digitale hjelpemidler, uten å redusere kvaliteten på tjenesten.

Skoler lærte mye om det under nedstengningen i pandemien. Bruk av digitale hjelpemidler kan brukes til å forbedre opplæringen, men altså ikke erstatte det fysiske møtet mellom lærer og elev.

Samtidig vet vi at digitale hjelpemidler kan brukes til å effektivisere mye av det administrative arbeidet i alle sektorer. Men husk at tilgang til digitale hjelpemidler også kan føre til at det skapes nye oppgaver som kanskje ikke burde vært prioritert.

Når man skal vurdere effektivisering i offentlig sektor, er det dessuten viktig å vurdere hvilke indikatorer som skal brukes til å vurdere om effektivisering har skjedd. I offentlig sektor er det ofte mye enklere å måle kostnaden ved en tjeneste enn kvaliteten.

Kommunal Rapport vier hvert år plass til Agenda Kaupangs kåring av de mest effektive kommunene. Flere av kommunene som i 2020 var på lista over de mest effektive, var i samme rapport også på lista over kommuner som har «vist best styring i 2020».

Alle landets kommuner deltok i Agenda Kaupangs «turnering», og de tre kommunene som utgjorde seierspallen, ble omtalt som de beste til å «få god tjenestekvalitet med lave kostnader».

I rapporten, som er bestilt av Storebrand Livsforsikring AS, blir det vist til at hensikten med gjennomgangen var å identifisere de best styrte og mest kostnadseffektive kommunene slik at andre skal kunne lære av dem.

Det blir også vist til «behovet for å effektivisere offentlig sektor» i årene framover.

Barnehageloven og opplæringsloven med tilhørende forskrifter beskriver mål, innhold, organisering og rettigheter for barnehagebarn og elever. Elevene i skolen skal både dannes og utdannes gjennom å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å mestre eget liv og til å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De ulike bestemmelsene i lovverkene skal støtte opp under disse målene.

I dette perspektivet er det interessant å observere flere kjennetegn ved Agenda Kaupangs 20 mest effektive kommuner, kjennetegn som ikke nevnes i rapporten. Over halvparten av disse kommunene oppfyller ikke Stortingets fastsatte krav til lærertetthet. Og i alle disse kommunene er det mange elever som blir undervist av ansatte uten lærerutdanning.

I 17 av de 20 kommunene mangler over 10 prosent av årsverk i undervisning lærerutdanning. I barnehagesektoren er det bare fem av de 20 kommunene som oppfyller Stortingets fastsatte krav til barnehagelærernorm.

Effektivitetskonkurransen det inviteres til i rapporten til Agenda Kaupang, vil derfor i sin ytterste konsekvens innebære at kommuner med liten bemanning og svak barnehagelærertetthet, og som lar skoleelevene bli undervist av ukvalifiserte i et stort omfang i små klasserom med et høyt antall elever, være klare vinnere i klassen «mest effektive kommune».

I fylkeskommunene er tilsvarende effektiviseringstiltak gjennomført ved at elevene i videregående opplæring får et mindre omfang undervisning enn de har rett på. Dette er påvist i en undersøkelse gjennomført av NIFU.

Det er også påfallende at når man skal beskrive den økonomiske situasjonen i kommunesektoren, så handler det kun om størrelsen på overskuddet eller hvor de store økonomiske reservene er. Men en slik indikator gir liten mening dersom befolkningen samtidig får et tjenestetilbud som er mye dårligere enn det de har rett på.

Vi kan derfor love den nye regjeringen at vi vil følge svært nøye med på hvilke effektiviseringstiltak de vil gjennomføre i offentlig sektor generelt, og i utdanningssektoren spesielt.