Kulturbegrepet tolkes bredt, og det ligger et stort spekter av oppgaver i sektoren, blant annet å drive kulturhus, skriver Hege Sande og May-Britt Sundal. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke
Kulturbegrepet tolkes bredt, og det ligger et stort spekter av oppgaver i sektoren, blant annet å drive kulturhus, skriver Hege Sande og May-Britt Sundal. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kulturansvaret følges ikke opp med ressurser

Mangelen på ressurser er alarmerende dersom man ønsker at kultursektoren skal være en kraft i samfunnsbyggingen.

Alt fra svømmehaller til administrering av helikopterplatt-former tildeles kultursektoren.

Våren 2019 gjennomførte Telemarksforsking på vegne av Norsk kulturforum og Fagforbundet en omfattende undersøkelse om tilstanden for kulturen i den kommunale forvaltningen i Norge. Rapporten viser at kommunen har et stort og bredt kulturansvar, men mangler tilstrekkelig med administrative ressurser til å forvalte ansvaret.

Norsk kulturforum ønsker å bruke kunnskapen for å styrke rammebetingelsene til den lokale kultursektoren, og Fagforbundet for å styrke yrkesgruppens rammevilkår.

Forskningsrapporten viser at det er store ulikheter i hvordan kommunene organiserer sitt arbeid med kultur. Kun 39 prosent av kommunene har en egen kulturenhet, mens drøye 60 prosent organiserer kulturen sammen med andre sektorområder.

I snitt arbeider 2,5 årsverk administrativt og strategisk med kultur i kommuneforvaltningen – om man inkluderer idrett i ansvarsområdet. Tallene vitner om at kultursektoren som eget sektorområde ikke har vunnet fram som aktør. 

Kulturbegrepet tolkes bredt, og det ligger et stort spekter av oppgaver i sektoren: Frivillighet, tilskuddsordninger, bibliotek, idrett, kulturarv, kulturhus, fritidsklubb, kulturskole, kino og museum. I undersøkelsen kommer også andre ansvarsområder fram: friluftsliv, folkehelse, festivaler, turisme, frivillighetssentral, Den kulturelle skolesekken, UKM, badeanlegg, eldreråd og ungdomsråd, aktivitetssenter for eldre, utleie av kultur- og idrettsbygg.

Alt fra svømmehaller til administrering av helikopterplattformer tildeles kultursektoren. Det er kanskje ikke rart at kulturen ikke får gjennomslagskraft når den smøres ut med veggrulle i stedet for kunstpensel?

Rapporten viser at det er høy kulturfaglig kompetanse hos dem som arbeider administrativt med kultur i kommunene. 90 prosent har fullført lavere eller høyere høyskole- eller universitetsutdanning.

Gitt den store bredden i oppgaver, er det likevel betimelig å spørre seg om de ansatte egentlig får utnyttet sin kompetanse til fulle, eller om arbeidsdagen blir spist opp av en rekke administrative oppgaver som åpningstider for svømmehaller og utleie av lokaler.

Om kultursektoren blir en samlesektor for det som «ikke hører hjemme noe annet sted», og de ressursene man har, kun blir brukt til rutinemessig arbeid, vil kulturlivet ute i kommunene forvitre. Norsk Kulturforum og Fagforbundet etterspør derfor flere administrative stillinger og flere heltidsstillinger slik at den kulturfaglige kompetansen får et handlingsrom til å videreutvikle et godt kunst- og kulturtilbud til befolkningen.

Fagforbundet og Norsk kulturforum er svært kritiske til at det brede ansvarsområdet til kultursektoren i kommunene tildeles så knappe administrative ressurser.

Kulturadministrasjon følger opp politikk, legger til rette for kulturfeltet og er bindeleddet mellom kultursektoren, administrasjon og politikere. De forbereder saker for politikerne og arbeider strategisk med kultur innad i kommunen.

Kulturarbeiderne over hele landet gjør en utrettelig jobb. For oss er det uforståelig hvordan man kan ta en slik rolle, gitt den knappe kapasiteten og brede ansvarsområdet som kommer fram i rapporten fra Telemarksforsking. Mangelen på ressurser er alarmerende dersom man ønsker at kultursektoren skal være en kraft i samfunnsbyggingen.

Kunst og kultur har kraft til å bidra positivt på tvers av flere sektorer. I mange av sammenslåingsprosessene i forbindelse med kommunereformen, har vi for eksempel sett at kunnskap om kunst og kultur og strategisk tenkning på feltet har bidratt til å bygge identitet, samhold og motivasjon.

Kunst og kultur kan være en viktig og samfunnsbyggende kraft, men en kraft opprettholdes ikke uten påfyll av energi og ressurser.

Skal kunsten og kulturen få sin rettmessige plass i forvaltningen, både som eget, selvstendig fagfelt og som en sektorovergripende ressurs, er det vesentlig at kulturen blir bedre forankret innad i forvaltningen.

Vi som initiativtakere til rapporten vil oppfordre alle kommunedirektører og ordførere til å kartlegge hvilket ansvar man tilegner kultursektoren i kommunen. Undersøk om man har den organiseringen og bemanningen både faglig og administrativt som sektoren trenger for å ta sitt samfunnsansvar! Se potensialet og bruk kulturens kraft – ikke gjem den bort bak andre sektorområder!