Vi skal være stolte av selveierdemokratiet i Norge, men vi må vi likevel utvikle en god sosial boligpolitikk for de ulike sårbare gruppene som ikke eier egen bolig, skriver Rune Aale-Hansen. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Vi skal være stolte av selveierdemokratiet i Norge, men vi må vi likevel utvikle en god sosial boligpolitikk for de ulike sårbare gruppene som ikke eier egen bolig, skriver Rune Aale-Hansen. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Boligpolitikk for alle

Sosial boligpolitikk er et ansvar samfunnet må bære i fellesskap, mens forvaltning av den er først og fremst en kommunal oppgave.

Kommunene må legge til rette for den voksende eldre generasjonen og samtidig ivareta boligbehov knyttet til psykiatri og rus.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten åtte av ti husholdninger eier egen bolig. Selveierdemokratiet i Norge skal vi være stolte av.

I fellesskap må vi likevel sørge for å utvikle en god sosial boligpolitikk for de ulike sårbare gruppene som ikke eier egen bolig. Husholdninger som befinner seg nederst i inntektsfordelingen, eier sjeldnere enn andre sin egen bolig.

NKF mener sosial boligpolitikk er et ansvar samfunnet må bære i fellesskap. Det handler om å legge til rette boliger for grupper med svært forskjellige behov. Derfor er det bra at regjeringen nå jobber med en stortingsmelding om boligsosialt arbeid.

Utfordringene er imidlertid varierte. Det handler om alt fra å sikre gode nabolag, effektiv bruk av teknologi for å sikre hjemmetjenesten, til hvordan adgangs- og tilgangskontroll vil erstatte eksisterende nøkkel- og låsesystemer; og samtidig ivareta privatlivets fred.          

Videre er forvaltning av den sosiale boligpolitikken først og fremst en kommunal oppgave. Når man i det daglige skal sikre en trygg boligetablering for barnefamilier og unge, er det viktig å ta hensyn til barnas behov.

Kommunene må også legge til rette for den voksende eldre generasjonen og samtidig ivareta boligbehov knyttet til psykiatri og rus – og skape gode, trygge nabolag.

Selv om boligpolitikken gjerne retter seg mot enkelte grupper, vil andre fort kunne bli påvirket gjennom naboskap. Dette må håndteres i hverdagen, hvor kommunene også skal ivareta taushetsplikten.           

For NKF er det også viktig å bidra til å bygge bro mellom eiere og forvaltere som bygger, drifter og stiller boliger til rådighet i kommunene, og de som tildeler og har ansvar knyttet til boligsosiale utfordringer.

Alle ønsker å bo trygt og godt, og for å kunne legge til rette for dette er det nødvendig med en risikovurdering av både bolig og leietaker. Det er viktig at boligforvalteren får nok informasjon slik at «rett person kan tildeles riktig bolig». Derfor er det viktig å være trygg på hvilken informasjon som kan deles, og på hvilken måte den skal deles.