Terra-saken i 2007 fikk store konsekvenser for kommunenes økonomi og tjenestetilbud. Skribentene har studert hva man kan lære av feilslåtte innovasjoner som denne. Foto: Kyrre Lien, NTB scanpix
Terra-saken i 2007 fikk store konsekvenser for kommunenes økonomi og tjenestetilbud. Skribentene har studert hva man kan lære av feilslåtte innovasjoner som denne. Foto: Kyrre Lien, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Folkevalgte, ikke sov på vakt!

Evne og vilje til å ta risiko er sentralt for å lykkes med innovasjon. Men husk å lytte til dem som er uenige eller har innvendinger. Det sikrer at innovasjonen blir bedre.

Dere må tørre å stille ‘dumme’ spørsmål, og ikke gi dere før dere forstår hva som foregår.

Etter kommunevalget har dere fått smake på ansvar, utfordringer og muligheter, som våre nye representanter i fylkesting og kommunestyrer. Og hvis dere ikke er kjent med begrepet innovasjon fra før, vil dere i inneværende periode ikke bare bli kjent med innovasjon, men stå ansvarlig for innovasjonsprosesser.

Både sentrale myndigheter og KS er opptatt av å stimulere til økt innovasjon i kommunesektoren. Det er liten tvil om at kommunene opplever et større innovasjonstrykk i dag enn tidligere, og at innovasjon nesten utelukkende blir sett på som noe positivt.

Innovasjon kan ses på som et kommunalt «moteord» eller «magisk begrep». Slike abstrakte magiske konsepter har gjerne en sterk kraft til endring i seg, men har også potensielle utfordringer, spesielt med tanke på at nyansene ikke kommer fram, samt at kritikk og utfordringer ikke blir hørt.

Et eksempel på innovasjon i kommunesektoren er «Terra-saken», hvor noen norske kommuner investerte store summer i kompliserte finansprodukter, og gikk på store tap ved fallet i kredittmarkedet i USA i 2007. Dette fikk store konsekvenser for kommunenes økonomi og tjenestetilbud.

Terra-saken oppfyller definisjonen på innovasjon; det var nye produkter utviklet spesielt for norske kraftkommuner. Dette var en innovasjonsprosess som gikk galt. Vi har studert hva vi kan lære av feilslåtte innovasjoner, og på bakgrunn av dette har vi oppsummert noen læringspunkt til nye lokalpolitikere.

Evne og vilje til å ta risiko er sentralt for å lykkes med innovasjon. Vi anbefaler at dere på politisk nivå å diskutere hvordan dere skal forholde dere til risiko ved innovasjoner. Det er viktig at alle som er involvert i innovasjonsprosjekter er oppmerksom på hvilken risiko som finnes, og aksepterer at risikoen er der.

Vi anbefaler dere å løfte opp risiko og diskutere dilemmaer som kan oppstå – som en del av en åpen kultur som legger til rette for innovasjon.

Strategisk satsing på en innovativ organisasjonskultur er én av de viktigste faktorene for å fremme innovasjon. En innovativ organisasjonskultur innebærer trygghet for ikke å bli latterliggjort eller straffet for å stille spørsmål, feile eller gjøre nye ting.

Vår forskning tyder på at dette er et større problem enn vi hadde forutsett – redselen for å fremstå som den som ikke forstår, er gjennomgående. Og her kan dere gå foran som et godt eksempel selv. Dere må tørre å stille «dumme» spørsmål, og ikke gi dere før dere forstår hva som foregår. Denne tryggheten er helt nødvendig for å bevege seg ut i det ukjente farvannet som innovasjoner er.

Vår forskning viser at tause politikere og liten motstand var er en «farlig cocktail» da Terra-produktene ble presentert og vedtatt. Dette hindret gode prosesser som kunne betydd mindre tap for kommunene.

Lytt til dem som er uenige eller har innvendinger mot innovasjonen! Slik kan dere sikre at innovasjonen blir bedre. Motstand kan være selve byggeklossene i en innovasjonsprosess og bidra til læring.

Risiko innebærer at det kan gå galt. Det er først i ettertid vi kan vite om en innovasjonsprosess blir vellykket eller mislykket. Feiling må derfor være en akseptert kostnad ved innovasjon. Det er økende oppmerksomhet på å dele feil og lære av feil som blir gjort. Å etablere arenaer for deling av feil og erfaringslæring kan være en god start.

Det er vanligvis få eller ingen belønningssystemer for vellykket innovasjon i offentlig sektor, samtidig som konsekvensene av mislykket innovasjon kan være store. Feilet innovasjon kan i verste fall ramme mennesker i sårbare livssituasjoner, og vil gjerne få omfattende medieomtale og politiske konsekvenser.

Når noe går galt i en innovasjonsprosess bør dette bidra til læring – ikke skyldfordeling. Når vi ser på alle avisoppslagene knyttet til feilslåtte innovasjoner, er det utrolig at kommunedirektører driver med innovasjon i det hele tatt. De har ofte alt å tape og ingenting å vinne.

Ved et ensidig fokus på hvem som har skylden, risikerer vi lite eller ingen innovasjon i kommunal sektor. Dette betyr at politikere må støtte kommunedirektøren når det går galt – også når det blåser som verst i mediene.

Og sist, men ikke minst: Fortsett med innovasjon – i et godt samspill mellom politikk og administrasjon.