Formålet med klimanettverket i Trøndelag er å lære om klimatilpasning, og ønsket fra statlig hold er at byene skal ta en ledende rolle innen klimatilpasning i sin region. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Formålet med klimanettverket i Trøndelag er å lære om klimatilpasning, og ønsket fra statlig hold er at byene skal ta en ledende rolle innen klimatilpasning i sin region. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Flere fylker burde lære klimatilpasning i nettverk

Flere fylker burde se til Trøndelag og hvordan Fylkesmannen og storkommunen Trondheim har ledet an i arbeidet med klimatilpasning.

Særlig er det læring fra andre kommuner som deltakerne verdsetter høyt.

Flere fylker burde se til Trøndelag og hvordan fylkesmannen og storkommunen Trondheim har ledet an i arbeidet med klimatilpasning.

Trondheim kommune er en del av I Front, som er et nettverk mellom elleve bykommuner og Miljødirektoratet. Formålet er å lære om klimatilpasning, og ønsket fra statlig hold er at byene skal ta en ledende rolle innen klimatilpasning i sin region.

En evaluering av I Front viser at Trondheim kommune er den eneste av medlemmene som jobber aktivt med å innlemme alle kommunene i sitt fylke i arbeidet med kunnskapsheving innen klimatilpasning. Nettverk klimatilpasning Trøndelag er initiert av Fylkesmannen i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune, og er et pilotprosjekt i Klima 2050.

I nettverket utvikles også kunnskap om hvordan man skal organisere og styre denne typen nettverk for å oppnå gode løsninger og tiltak for klimatilpasning i kommunene.

Nettverk klimatilpasning Trøndelag har følgende mål:

  1. Etablere en arena for utveksling av kunnskap og erfaringer mellom kommunene.
  2. Bidra til interaksjon mellom offentlige og private interessenter innen klimatilpasningsarbeidet.
  3. Bygge ny kompetanse hos kommuner og andre interessenter på klimatilpasning gjennom dialog og samarbeid med forskningsmiljøet.

Regionale samlinger

Hittil har regionale samlinger, for tre til seks kommuner av gangen, vært den viktigste arenaen for dialog. Alle kommunene har hatt samlinger på temaer som kartlegging av sårbarhet og hvordan jobbe med klimatilpasning internt. Havstigning og stormflo var kun tema for kystkommunene.

Det spennet i temaer som tas opp på samlingene, gjør at ulike fagpersoner fra kommunene engasjeres og deltar. Det er ønskelig at fagpersoner fra ulike etater i kommunen kan delta sammen, selv om dette har vært en utfordring så langt i arbeidet. Hovedvekten av deltakere har vært fra teknisk sektor; fra plan, miljø og landbruk. Nettverkets møtesteder går på omgang mellom kommunene i de ulike distriktene.

Forskning fra Klima 2050 viser at nettverk er viktige for å øke kompetansen på klimatilpasning, dette ble formidlet i kronikk i Kommunal Rapport i 2018. Forskningssenteret Klima 2050 har gjennomført en første evaluering av Nettverk for klimatilpasning Trøndelag gjennom intervju og en spørreundersøkelse. Det har vært høy grad av tilfredshet blant de fleste deltakerne på samlingene, både når det gjelder faglig utbytte og det å få møte andre kommuner med lignende klimautfordringer.

Lærer av hverandre

Motivasjonen for å delta i klimatilpasningsnettverket er primært faglig påfyll, samt å møte og lære av andre kommuner. Særlig er det læring fra andre kommuner som deltakerne verdsetter høyt. Evalueringen viser at det er nyttig med kunnskapsutvikling sammen med kommuner med lignende klimautfordringer. Erfaringen med deltakelse fra flere ulike fagsektorer i nettverket er positiv.

Politisk forankring av kommunens deltakelse i nettverket er viktig, og ble gjort gjennom den innledende besøksrunden hos kommunene (høst 2017 og vår 2018). Likevel var det få svar blant deltakerne som tydet på særlig strategisk tenkning rundt kommunens deltakelse i nettverket – for eksempel hva de skulle få ut av det. Flere av deltakerne hadde begrenset kjennskap til nettverkets helhetlige arbeid.

I nettverksrapporten til Hauge et al. (2018) er viktigheten av forankring trukket fram. Kontinuitet i deltakelsen, ved at samme personer deltar og sikrer denne forankringen, kan være noe å vurdere i den videre utviklingen av nettverket. Det at samme person deltar på alle samlingene kan av praktiske årsaker være vanskelig. Det vil heller ikke være hensiktsmessig, siden de faglige temaene på samlingene og i møtene vil være beregnet for ulike fagfolk og ansatte i ulike sektorer.

Strategisk tilnærming nødvendig

Det ser ut til å være viktig at det velges en kontaktperson fra hver deltakende kommune, og at disse gis et mandat og en rolle for oppfølging internt, av kommunens ledelse. Ved etablering av tverretatlige/tverrfaglige nettverk for klimatilpasning «hjemme»/internt i kommunene, vil man lettere kunne følge opp og forankre nyvunnet kunnskap. En strategisk tilnærming til deltakelsen og det videre arbeidet med klimatilpasning kreves for at deltakerkommunene skal lykkes.

For å gjøre kommunene i stand til bedre å lykkes med klimatilpasning, er det viktig at de større regionale aktørene leder an og gir nødvendig drahjelp. Flere fylker burde se til Trøndelag og hvordan Fylkesmannen og storkommunen Trondheim har ledet an i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene.

I opprettelsen av nye fylkesregionale nettverk vil det være essensielt å ta i bruk lærdommene og benytte seg av erfaringene fra arbeidet med dette eksisterende nettverket i Trøndelag.