Suppe på spiker om Sokndal-ordføreren

Kommunal Rapports kommentator, Jan Inge Krossli, kaller Jonas Andersen Sayed for en «privatpraktiserende ordfører» etter at han la fram forslag om kutt i egen lønn. Han mener måten det ble gjort på både var «uryddig» og «ikke særlig demokratisk». Krossli koker suppe på spiker.

Sayed er nyvalgt ordfører og med sine 22 år landets yngste. Da han fikk første utbetaling av ordførergodtgjørelsen så han at det var snakk om veldig mye penger: «Jeg kommer rett fra studenttilværelse, har verken lån eller familieforpliktelser, og jeg ble ikke ordfører for å fylle opp sparekontoen min», sa han til NRK. Derfor ville han bruke pengene til andre gode formål i kommunen.

Han kunne selvfølgelig beholdt lønnen og gitt til gode formål etter skatt, men vurderte det dit hen at kommunen fikk mer for pengene ved å redusere lønnen hans. Med et lønnskutt på 250.000 kroner ble nemlig den reelle besparelsen for Sokndal på nærmere 400.000 kroner når man legger til arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader, ifølge NRK.

Sokndal er ikke en spesielt rik kommune, og med sine rundt 3.500 innbyggere en relativt liten kommune. For 400.000 kroner fikk han økt tilskuddet til ungdomsrådet, frivilligsentralen og generelt til frivillige lag og organisasjoner.

I tillegg blir midlene brukt til at dagtilbudet for hjemmeboende eldre kan holdes åpent flere dager i uken.

Dette forslaget var, ifølge protokollen fra formannskapet, en del av det helhetlige budsjettforslaget fra flertallspartiene i kommunen. Altså må det ha blitt diskutert mellom flertallspartiene på lik linje med de andre forslagene

Krossli reagerte på at Sayed stilte «krav» til hva disse frigjorte midlene skulle brukes til. Men at et parti eventuelt stiller krav i slike budsjettsamtaler, mellom flertallspartiene, er på ingen måte uvanlig. Gjør det så Sayed til en «privatpraktiserende ordfører»? Neppe.

I valgkampen sa Sayed at han ville prioritere frivilligheten og eldre. I flertallspartienes politiske plattform ble dette gjentatt. Kuttet i ordførergodtgjørelse gjør at han kan levere på noen av valgløftene allerede i første budsjett. Jeg tror dette i større grad er noe som bidrar til å øke tilliten til kommunens folkevalgte, enn å være «lokaldemokratisk problematisk».

Formannskapet i Sokndal kunne ha valgt å stemme ned forslaget fra Sayed, eller de kunne kommet med alternative forslag. Et enstemmig formannskap valgte derimot å stemme for forslaget. Nå er det opp til kommunestyret eventuelt å vedta dette endelig.

Forslaget blir altså tatt på ordinær måte, gjennom de ordinære demokratiske kanalene i kommunen.

Forslaget til Sayed er utradisjonelt, men det er altså på ingen måte «hevet over demokratisk behandling», som Krossli skriver. Hadde Sayed bedt formannskapet om fullmakt til å fordele de 400.000 kroner på egen hånd, uten å gå via formannskap og kommunestyret, ville kanskje kritikken vært noe mer berettiget. Men i dette tilfellet får alle representantene i formannskapet og kommunestyret mulighet til både å stemme og debattere over forslag til disponering. Det høres ikke udemokratisk ut i mine ører.