Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Misvisende om varsling og habilitetsregler

Tilsvar til artikkel "Professor mener KS-advokatenes råd til kommunen er basert på gal juss" i Kommunal Rapport 4.11.

Misvisende om varsling og habilitetsregler

Jeg viser til artikkel i Kommunal Rapport 4. november om varslingssak i Eidskog kommune og spørsmålet om rådmannens inhabilitet. I artikkelen omtales et notat jeg skrev til kommunestyret den 31. januar 2019, og allerede i overskriften slås det fast at professor emeritus Erik Magnus Boe mener mitt notat bygger på feil juss. Jeg ser imidlertid ikke at min forståelse av jussen i dette notatet avviker i nevneverdig grad fra Boes.  

Uten klientens samtykke kommenterer jeg aldri råd jeg som advokat gir til en klient. Notatet Boe har omtalt gjaldt en juridisk vurdering av kontrollutvalgets rolle, uten at det i notatet ble gitt klare råd. Artikkelen i Kommunal Rapport inneholder imidlertid uriktigheter og misforståelser, som min klient også har interesse i å oppklare.

Mitt notat handlet i det vesentlige om kontrollutvalgets rolleforståelse, ikke om hvem som i siste instans avgjør habilitetsspørsmål. Etter mitt syn er kontrollutvalgets rolle å kontrollere i etterhånd. Det er ikke forenlig med en slik rolle at kontrollutvalget forsøker å styre kommunens saksbehandling ved å ta stilling til om rådmannen er habil i en sak, før rådmannen selv har vurdert sin egen habilitet. Det var mitt poeng. Hvorvidt rådmannen rettslig sett var habil eller ikke til å ta stilling til varslingssaken, har jeg ikke vurdert i notatet.

Det er videre misvisende når Kommunal Rapport og Boe, slik han er gjengitt, velger å tolke meg slik at jeg mener at rådmannen eller kommunestyret har siste ordet i en habilitetsvurdering, «etter eget forgodtbefinnende», som det står. Slik er det selvsagt ikke, som jeg understreket overfor Kommunal Rapports journalist i en epost den 29. oktober: «Når jeg skrev «primært», betyr det at rådmannen eller eventuelt kommunestyret i første omgang avgjør habiliteten for rådmannen. Hvorvidt rådmannen er inhabil, beror på en rettslig forståelse av forvaltningsloven § 6. Rådmannens og kommunestyrets beslutning kan slik være riktig eller uriktig» (mine uthevelser). Siste setning har Kommunal Rapport unnlatt å gjengi, noe som selvsagt kan bidra til at det kan virke som om professor Boe og jeg har ulik forståelse mht. rekkevidden av fvl. §8 (hvem som må ta stilling til habilitetsspørsmål). Det tror jeg ikke vi har.

La meg legge til, at etter å ha lest flere uttalelser fra Boe i Kommunal Rapport, vil jeg derimot anta at vi er uenig i fortolkningen av habilitetsregelen (fvl § 6) i varslingssaker. Dette har jeg ikke uttalt meg offentlig om, før nå: Boe synes å mene at en varsling alltid leder til at den som er omvarslet blir inhabil, dvs. som «part i saken» etter fvl. § 6,1, jf. artikkelen den 27. september. Etter mitt syn er det å gå alt for langt. Det kan være stor forskjell på hva en varsling reelt sett bygger på. Men vi er nok enig om at en omvarslet leder lett kan bli ansett som inhabil etter forvaltningslovens § 6. Til sist vil det være en domstol som avgjør hvilken juss som gjelder.

5. november 2019