Motstanderne av vindkraft har allerede vunnet en delseier, ved at NVE ikke vil behandle meldinger eller søknader før nasjonal ramme er fastsatt. Det er fornuftig, mener skribentene. Illustrasjonsfoto: Helge Sunde, Samfoto
Motstanderne av vindkraft har allerede vunnet en delseier, ved at NVE ikke vil behandle meldinger eller søknader før nasjonal ramme er fastsatt. Det er fornuftig, mener skribentene. Illustrasjonsfoto: Helge Sunde, Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Dårlig idé å skrote Nasjonal ramme for vindkraft

Dersom nasjonal ramme forkastes, vil det skape stor usikkerhet om hvor det kan bygges vindkraftanlegg.

Uansett om man er for eller mot vindkraft, vil rammen kunne ha viktige fordeler.

På oppdrag fra regjeringen har NVE gjort et omfattende arbeid for å lage en nasjonal ramme for vindkraft, men mange kommuner, vindkraftmotstandere og utbyggere vil ikke ha den. Dersom nasjonal ramme skrotes, vil det skape stor usikkerhet om hvor vindkraften kan komme.

Utbygging av vindkraft i Norge har økt svært raskt de senere årene, og i løpet av 2021 er omkring 10 prosent av norsk kraft forventet å bli produsert av vind. Det er mye – for ikke mange år siden var det norske kraftsystemet 99 prosent basert på vannkraft.

Vindkraften har vesentlige ulemper knyttet til synlighet, naturpåvirkning, støy og annet, og det har etter hvert utviklet seg tydelige nasjonale og lokale motstandsgrupper. Flere av konsesjonene som ble gitt for flere år siden er nå under full utbygging, og mange protesterer nå mot å få det de mener er dominerende industrianlegg som nabo.

Samtidig har utviklingen mot stadig større (men færre) turbiner fra gitt konsesjon til ferdig vindkraftverk økt konfliktnivået betraktelig. I lys av denne utviklingen bør ikke den økende lokale og regionale motstanden mot vindkraft være overraskende.

På oppdrag fra regjeringen gjorde NVE i samarbeid med Miljødirektoratet og andre offentlige etater et omfattende arbeid med å lage et forslag til nasjonal rammen for vindkraft. Dette ble levert 1. april og består av to deler, en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for vindkraftutbygging, og – mye mer kontroversielt – et forslag til 13 områder som egner seg bedre enn andre for vindkraft.

Til grunn for utpekingen av områdene er vindressurser og nettilknytning, i tillegg til miljø, verneområder, landskapshensyn og mye mer.

Prosessen er et viktig skritt i retning av mer forutsigbarhet og åpne beslutningsprosesser.

Likevel har nasjonal ramme blitt svært kontroversiell. Mens motstandere og forkjempere ser ut til å glemme nybrottsarbeidet som er gjort omkring kunnskapsgrunnlaget, kalles denne rammen for mye rart.

Motstanderne kaller den en utbyggingsplan og vil ikke ha den. Utbyggersiden er også kritiske til rammen og har flere konsesjonssøknader som ligger utenfor de 13 utpekte områdene. Det som skulle være et konfliktdempende styringsverktøy til fordel for alle parter, har medført det motsatte.

Støyen omkring nasjonal ramme har resultert i sterk politisk nøling der det er behov for forutsigbarhet. Erna Solberg uttalte i valgkampen i sommer at Høyre ikke hadde tatt stilling til om de vil ha en slik plan, til tross for at det var deres regjering, gjennom Energimeldingen «Kraft til endring», som foreslo rammen i 2016.

Motstanderne har allerede vunnet en delseier, ved at NVE ikke vil behandle meldinger eller søknader før nasjonal ramme er fastsatt. Det er fornuftig.

Samtidig er det synd dersom nasjonal ramme ikke vedtas, med nødvendige tilpasninger etter høringsprosessen. Rammen er verken en utbyggingsplan eller en verneplan. NVE har hele tiden vært krystallklare på at vindkraftverk uansett vil måtte gjennom konsesjonsprosessen på samme måte som i dag. Den holder også store deler av Norges arealer «unna», i den forstand at den vil gjøre det mye vanskeligere å få konsesjon i områder utenfor de som rammen definerer som «mest egnet».

Uansett om man er for eller mot vindkraft, vil dermed rammen kunne ha viktige fordeler. Først og fremst bidrar den til mer forutsigbarhet – avhengig av sin endelige form. Motstanderne vil kunne kjempe i avgrensede områder. Utbyggerne trenger ikke bruk tid og ressurser på å søke konsesjon i området som ikke er egnet. I sum vil rammen kunne være ressursbesparende, om den vedtas og fungerer etter hensikten.

Rammen vil imidlertid kunne skape mer usikkerhet og konflikt om kommunenes innflytelse i vindkraftsaker. Fridtjof Nansens Institutt har påvist at kommunene i praksis har hatt uformell vetorett mot vindkraft i sine områder – en praksis som senere har blitt tatt opp i Stortinget med forslag om å formaliseres. Forslaget falt.

Siden mange kommuner i de utpekte områdene nå sier nei til vindkraft, er det grunn til å tro at dersom rammen vedtas, vil den kunne utfordre kommunenes uformelle vetorett. Derfor blir gode, åpne og forutsigbare konsesjonsprosesser som ivaretar meningsfull lokal medvirkning, desto viktigere i framtiden.

Mange kommuner har også reagert på NVEs manglende anerkjenning av kommunale og fylkeskommunale planer for å ivareta landbruks-, natur- og friluftsområder og manglende kommunal medvirkning i planprosessen for vindkraftsaker.

• Les også: Vindkraftmotstanden løyer ikke (kommentar)