Det meste av den innsamlende plasten må sendes til energiutnyttelse fordi et marked for resirkulert plast så å si ikke eksisterer, skriver Svein Kamfjord. Illustrasjonsfoto: Jill Johannessen, KS bedrift
Det meste av den innsamlende plasten må sendes til energiutnyttelse fordi et marked for resirkulert plast så å si ikke eksisterer, skriver Svein Kamfjord. Illustrasjonsfoto: Jill Johannessen, KS bedrift
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Plastberget må ned – gjenvinningen må opp

Plastforsøpling må stoppes, og energiutnyttelse etter én gangs bruk unngås i størst mulig grad.

Vi har nå en gyllen anledning til å gå foran og utvikle teknologi som resten av verden vil ha.

Årlig samles minst 80.000 tonn plast fra husholdninger i Norge. Om man legger plastkniver etter hverandre, blir det tur-retur til månen sju og en halv gang! Det meste må sendes til energiutnyttelse fordi et marked for resirkulert plast så å si ikke eksisterer.

Det illustrerer hvor lite bærekraftig situasjonen er i dag. Ikke nok med det – ifølge Miljødirektoratet må vi nesten tredoble innsamlingen av plast innen 2035. Plastberget vil vokse om ikke effektive virkemidler kommer på plass raskt.

Plast er et stort problem dersom det havner på avveie i naturen, men det er et effektivt og unikt materiale som kan gå mange runder i sirkelen mellom å være en ressurs og et produkt. Forsøpling må stoppes, og energiutnyttelse etter én gangs bruk må unngås i størst mulig grad. Det vil gi store klimabesparelser.

Arendalsuka viste oss at det nå er stor enighet blant forskere, næringsliv og politikere om hva som må på plass. Still krav til oss, sa blant andre topplederen i Jernia, og bransjen skal finne løsninger.

Det man hørte oftest fra ulike aktører i Arendal, er at det må bli mer økonomisk interessant å bruke resirkulert plast fremfor å produsere nytt. Det mangler et marked for resirkulert plast fordi det er billigst å bruke nytt.

Kort oppsummert stopper dette målet om en sirkulær framtid. I dag sorterer avfallsbransjen plasten, men manglende etterspørsel gjør at altfor mye av denne plasten går til forbrenning med energiutnyttelse eller havner på deponi.

Norge skal inn i en sirkulær økonomi der ressurser som er tatt ut av jorden helst skal gå i evige sirkler. Vi skal minimere behovet for import og redusere belastningen på kloden.

KS Bedrift har derfor vært tydelige på at produsentene heretter må produsere med tanke på materialgjenvinning fra dag én, og dette er signaler de snarest mulig må få fra våre myndigheter.

På vegne av den kommunale avfallsbransjen har KS Bedrift pekt på at myndighetene kan stille krav, og noen av de mest åpenbare er:

  1. Nye produkter må inneholde en viss andel resirkulerte materialer.
  2. De som likevel insisterer på å bruke nye ressurser, må få en form for avgift.
  3. Et produsentansvar for all plast gir importører og produsenter et ansvar for egne produkter, som igjen gir insentiver til produktdesign for materialgjenvinning. Det er et sterkt behov for forenkling i merking og typer plast som brukes.

Norge, Europa og resten av verden snakker nå om utfordringen med plast. Vi har nå en gyllen anledning til å gå foran og utvikle teknologi som resten av verden vil ha. Alt dette vil gi grønne og fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge.

Det finnes ikke noe marked som ordner opp i behovet for endring dersom ikke myndighetene stiller krav – ikke i det tempoet som kreves, og som samsvarer med klimamålene som er satt fram mot 2035. Det er bare 16 år til.

For å bryte tenkningen om bruk og kast, trenger vi konkrete vedtak som bidrar til at avfallsressurser går i evige sirkler. Plastberget må ned, og vi har kjente og tilgjengelige virkemidler for å gjøre noe med det.