Det bør tenkes enda smartere når personalgrupper settes sammen, skriver Kari Høium, som ett tiltak for å skape helse- og omsorgstjenester som gjør det mulig å dekke nødvendige tjenestebehov. Illustrasjonsfoto: Tore Meek, NTB scanpix
Det bør tenkes enda smartere når personalgrupper settes sammen, skriver Kari Høium, som ett tiltak for å skape helse- og omsorgstjenester som gjør det mulig å dekke nødvendige tjenestebehov. Illustrasjonsfoto: Tore Meek, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ledere kan bidra til bæredyktige helse- og omsorgstjenester

Ledere på alle nivåer i helse- og omsorgstjenestene må gi ansatte opplevelsen av å være betydningsfulle slik at mestring og stolthet over jobben de gjør, styrkes.

Ledere må synliggjøre at helse- og omsorgstjenester ikke er for hvem som helst.

Bæredyktighet er et begrep som fyller hverdagen vår i økende grad. Vi ønsker å ta vare på kloden ved å gjøre smarte og kloke valg. Myndighetene viser til bærekraftighet og dristighet gjennom ulike satsinger som grønn energi og vil også forby alt plastbestikk fra 2020. I tillegg kommer design, møbel og interiørbransjen med bæredyktige løsninger.

Men hvor er spørsmålene om bærekraftige helse- og omsorgstjenester som skal gjøre det mulig både nå, fremover og for kommende generasjoner å få dekket nødvendige tjenestebehov?

Det bør tenkes enda smartere når personalgrupper settes sammen. I intervjusituasjonen bør ledere utfordre kandidatene utover relevant formalkompetanse på interesser, verdier og holdninger, gjennom spørsmål som tegner en nyansert og hensiktsmessig personprofil. Da kan man i større grad forsikre seg om at man har rett person på rett sted.

Det bør i større grad satses på mer hensiktsmessige kriterier for gruppesammensetning, både når det gjelder personell, og for brukere som skal leve sammen over tid i ulike kommunale tjenestetilbud. Tradisjonelle kriterier for gruppesammensetning i kommunale botjenester er gjerne kjønn, alder, diagnose og problemlikhet, og i mindre grad styrker og ressurser knyttet til funksjonsnivå og interesser.

Det er sjelden fasitsvar i helse- og omsorgstjenestene. Derfor må brukere, pårørende og behandlingsteam bli hørt på sine innspill. Ledere må vite hva som bidrar til høyt jobbengasjement, og kunne analysere egen jobbkultur gjennom spørsmål som blant annet: Hva lykkes vi med, hva kan gjøres bedre, hvordan kan vi få det til?

Ledere må gi anerkjennelse, og bidra til mer støttende samhandling med ansatte. Trygg og tillitsfull ledelse innebærer også at man kan la det bli et felles ansvar å bidra til kvalitetsforbedring. Dette kan blant annet gjøres ved at man lar det gå på omgang å løfte fram seiere, og utfordre hverandre på problemer og vansker.

Kompetanse på kvalitetsforbedring forutsetter ledere med selvinnsikt, som spør seg selv om en har tilstrekkelig kompetanse til å lede, inspirere og veilede grupper, og eventuelt gir seg selv et kompetanseløft på dette området.

Ledere på alle nivåer i helse- og omsorgstjenestene er krumtappene i det å etablere og opprettholde bærekraftige tjenester. De må gi ansatte opplevelsen av å være betydningsfulle slik at mestring og stolthet over jobben de gjør, styrkes.

Ledere må også synliggjøre at helse- og omsorgstjenester ikke er for hvem som helst, for det å hjelpe og støtte, og tilrettelegge for gode livsbetingelser for andre i sårbare situasjoner er komplekst. Derfor må opplæring, veiledning og oppfølging av ansatte prioriteres.

På denne måten kan man som leder bidra til å gi økt status til helse- og omsorgstjenestene, og ansatte kan fremstå som kompetente og engasjerte rollemodeller og veiledere for brukerne, for hverandre, for nyansatte og vikarer, og ikke minst for dagens studenter innenfor helse- og sosialfagutdanningene, de som gradvis skal tette hullene i fremtidens turnuser.