Hva mener de politiske partiene om frivilligsentralene i fremtiden, spør styreleder Arvid Askø i Norges Frivilligsentraler – interesseorganisasjonen for landets 457 frivilligsentraler.

Hvordan skal frivilligsentralene utvikles videre?

Debatt. Vårt inntrykk er at alle mener at frivilligsentralene er viktige, og at ordningen har en fremtid. Før valget bør partiene klargjøre hva de mener om finansieringen og videreutviklingen av dem.
2.8 2019 14:53
Vi opplever at endringene i tilskudds-ordningen gir mye uro i rekkene.

Ordningen med frivilligsentraler ble innført av Høyre-regjeringen Syse, ved helseminister Wenche Frogn Sellæg. Etter 30 år med direkte tilskudd til sentralene og krav om kommunal egenandel, vil tilskuddsordningen fra 2021 bli radikalt endret. Da skal statens tilskudd innlemmes i rammeoverføringen til kommunene, basert på innbyggertall.

I 64 av landets kommuner er det ennå ikke opprettet sentral.

Frivilligsentralenes daglige funksjon er å være en møteplass mellom mennesker i lokalsamfunnet, til glede for de ca. 53.000 frivillige som koordineres og de noen hundre tusen som mottar den frivillige innsatsen. Dette er livsglede, forebygging og lokaldemokrati satt i system.

Vi vil at sentralene fortsatt skal være et samlende bindeledd for lokale foreninger og lag og kommunen, og en katalysator og fasilitator for frivillighet innenfor eldreomsorg, ungdomsarbeid, kultur, sosial integrering, ensomhet, barnefattigdom og folkehelse.

Sentralene er organisasjoner som har svært mye erfaring med samspill mellom det offentlige og frivilligheten.

Norges Frivilligsentraler, interesseorganisasjonen for alle landets 457 aktive frivilligsentraler, føler vi har god dialog og samarbeid nasjonalt og regionalt. Vårt inntrykk er at alle mener at frivilligsentralene er viktige, og at ordningen har en fremtid. Men vi opplever at endringene i tilskuddsordningen gir mye uro i rekkene, og at omleggingen mange steder gir motsatt effekt av det Stortinget og regjeringen vil oppnå: Å videreutvikle ordningen.

Norges Frivilligsentraler gjennomfører hvert år en stor undersøkelse om den økonomiske tilstanden til sentralene, og hvordan endringene påvirker dem. Ikke minst i kommentarfeltene ser vi mange tendenser, for eksempel at:

  • Mange opplever at kommunens forhold til sin sentral er endret, spesielt med større fokus på hvilke tjenester som skal leveres, og dette er det motsatte av intensjonen om at frivilligheten skal vokse fram nedenfra, fri for politisk styring og med utvikling på egne premisser.
  • Både styre og daglig leder ved sentralen nå bruker mer av sin tid på byråkrati – til å påvirke politisk og administrativ ledelse i egen kommune. Dette går på bekostning av tid til aktiviteter. Meldingen initierer det motsatte: At mest mulig av ressursene skal brukes til å skape aktivitet.
  • Mange er bekymret over at halvparten av sentralene kan forsvinne ut av frivilligheten når regjeringen skal satse mer på Frivillighetsregisterets nåværende definisjon. Halvparten av sentralene er kommunalt eid, og tallet er økende blant annet på grunn av tilskuddsomleggingen og kommunereformen.
  • Mange har fått høre at en kommunal sentral som i årevis har fått prosjekttilskudd fra en privat bankstiftelse, nå har fått avslag fordi organisasjonsnummer kreves, og kommunen får nei.
  • Mange ser at kommunene allerede nå kutter i lokal finansiering, og det vil bli enda verre når midlene skal fordeles etter innbyggertall. Etter en enkel beregning vil nesten 70 prosent av kommunene få reduserte overføringer på denne posten i forhold til i dag.

Våre ønsker er helt på linje med regjeringens. Men hvordan oppnår vi det? Hvordan ser staten for seg at ordningen med frivilligsentraler kan utvikles videre i tråd med meldingen og stortingsvedtaket fra 2015, og etter snart 30 års erfaring med ordningen?

Norges Frivilligsentraler har gitt disse innspillene til Stortinget:

  • Det bør være et mål at det finnes minst én frivilligsentral i hver av landets kommuner.
  • Det bør gis konkrete kommentar om frivilligsentraler i forbindelse med frivillighetsmidlene som legges inn i rammeoverføringen til kommunene fra 2021, slik at disse midlene også i fremtiden kan brukes til støtte for lokale frivilligsentraler.
  • Landet trenger flere frivillige. Det bes om tiltak etter kapittel 12.3 i frivillighetsmeldingen som kan konkretisere hvordan man skal sikre og videreutvikle ordningen med frivilligsentraler, i tråd med Stortingets tidligere vedtak og føringer.
  • Regjeringen bes om å utarbeide en strategi for utvikling av frivilligsentralordningen i samarbeid med Norges Frivilligsentraler, og fremme denne i Stortinget. Her må også punktet om frivilligsentraler under kapittel barnefattigdom fra de to nye regjeringsplattformene bli konkretisert.
  • Frivilligsentralene, halvparten ideelle og halvparten kommunalt eide, bør behandles likt uansett eierform – som en del av frivillig sektor. Dette bør stadfestes i forbindelse med arbeidet med punkt 6.11 i frivillighetsmeldingen.

Min utfordring er: Hva mener de politiske partiene generelt om frivilligsentralene i fremtiden, og om de konkrete innspillene over spesielt?

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.