Kvinnene som for seks år siden varslet i Fredrikstad kommune, kritiserer her granskingen som ble utført etter varslingen. Arkivfoto: Ragnhild Sved
Kvinnene som for seks år siden varslet i Fredrikstad kommune, kritiserer her granskingen som ble utført etter varslingen. Arkivfoto: Ragnhild Sved
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Er gjengjeldelse som blåmerker som ikke synes?

Det er ikke personene, men systemet, som har utøvd gjengjeldelse, ifølge granskingsrapporten etter varslingene i Fredrikstad. Denne typen private granskninger bør settes under lupen.

Vi oppfattet granskingen som svært uforutsigbar og innrettet mot tidligere arbeidsgivers egeninteresse.

Advokat Lill Egeland i advokatfirmaet Simonsen, Vogt og Wiig (SVW) var en av granskerne i den store varslersaken i Fredrikstad kommune sammen med advokat Per Arne Damm. Det hun beskriver i sin artikkel i Kommunal Rapport er mistenkelig lik settingen i Fredrikstad kommune, og mistenkelig lik den konklusjonen hun har trukket i varslersaken i Fredrikstad kommune.

Mener Egeland at hun tror på alle de arbeidsgiverne hun har møtt som sier at de aldri har ment å gjengjelde etter varsling? Eller mener hun at hun juridisk aldri har funnet tilstrekkelig bevis for det, fordi lovens bokstav er streng, og man opererer på et felt som i større omfang er psykologi og hvor jussen alene ikke strekker til?

Blir det litt som om det varslerne er utsatt for av gjengjeldelse, er som blåmerker og skader som er påført på steder som ikke er åpenbare og som ikke synes?

Varslerne i den store varslersaken i Fredrikstad kommune hadde et oppfølgende møte med advokatfirmaet Simonsen, Vogt og Wiig i april 2019. Det var første gang vi fikk presentert rapporten, selv om den for lengst hadde blitt presentert i full offentlighet 4. mai 2018. Det har tatt lang tid i det hele tatt å orke og lese en rapport fra en gransking vi ikke har hatt tillit til og ikke har vært med på – så en gjennomgang var høyst påkrevet.

Vi mener at rapporten som advokatene Lill Egeland og Per Arne Damm (SVW) har forfattet, presenterer konklusjoner på et syltynt grunnlag, og i den retningen Egeland generalisert har beskrevet i sitt innlegg i Kommunal Rapport 3. juni 2019.

Det er mange grunner til at vi mener Egelands og Damms konklusjoner er syltynne og skjematiske:

  • Granskingen har hatt et svært begrenset mandat som kommuneledelsens i Fredrikstad kommune synes å ha innrettet mot politiets etterforskning etter varslernes politianmeldelse.
  • Den omvarslede systemsvikten som gjorde feilaktig bruk av momsmodell mulig ble ikke inntatt i granskingsmandatet.
  • Data og dokumenter til granskingen ble plukket ut av personer som selv var vitner inn i granskingen.
  • Data i e-postkasser eller på serverområder fra omvarslede og sentrale aktører ble sikret altfor sent og har ikke fanget opp perioden før desember 2016. Alt som er ryddet opp i eller slettet før den tid, er borte.
  • Data i e-postkasser eller på serverområder har kun blitt sikret for et utvalg av de sentrale aktørene, og ikke for alle.
  • Det mangler fremdeles vesentlig dokumentasjon – kommunikasjonen mellom KS-advokat Øyvind Gjelstad og Fredrikstad kommune kan nevnes som ett eksempel.
  • Intervjuene Damm og Egeland hadde med vitnene skjedde i 2017, hele 4,5 år etter varslingene fant sted i 2012.
  • Sentrale vitner fra varslernes nære arbeidsmiljø da de jobbet i Fredrikstad kommune, er ikke blitt utplukket til intervju. Advokatene i Simonsen, Vogt og Wiig visste ikke engang hvor deres informanter var plassert rent fysisk i organisasjonen. Hva visste vel intervjuede rådhusansatte om hva som skjedde i et kontorbygg 7 km unna sentrum?
  • Varslerne hadde ingen tillit til prosessen og deltok ikke granskingen.
  • Varslerne er også blitt tillagt meninger og følelser som fremstår som advokatenes spekulasjoner og frie diktning.
  • Advokatene har også spekulert rundt hendelsesforløp basert på tolkninger og ensidige vitneforklaringer 4,5 år etter at varslingene fant sted.

Likevel forsvarer Simonsen, Vogt og Wiig sine konklusjoner i rapporten fra Fredrikstad kommune. Det er ikke personene som har utøvd gjengjeldelse, det er systemet. Advokatene Egeland og Damm har ikke funnet grunn til å drøfte feilkildene ved egne metodevalg i sine rapporter. Dette oppdraget burde advokatfirmaet i utgangspunktet ha frasagt seg.

Vi er av den oppfatning at denne type private granskninger absolutt bør settes under lupen. Det vi har sett i Fredrikstad kommune holder ikke mål! Vi oppfattet granskingen som svært uforutsigbar og innrettet mot tidligere arbeidsgivers egeninteresse. Det drøye året denne prosessen pågikk, har vært det aller mest belastende i disse over seks årene – et rent annus horribilis hvor vi har stått igjen overkjørte og maktesløse!

Fredrikstad kommune har fått en foretaksstraff på 500.000 kroner, anmeldelsen av privatpersonene ble henlagt på bakgrunn av bevisets stilling. Henleggelsen er påklaget til statsadvokaten av varslernes advokat. De to granskingsrapportene som ble gjennomført i Fredrikstad kommune hadde i 2018 påløpte kostnader på rundt 5 millioner kroner.

Hva er verdien av disse rapportene? En skjematisk konklusjon om at det er systemet som gjengjelder og ikke enkeltpersoner?