Hvis 900.000 mister jobben

Digitaliseringen av samfunnet vårt pågår i stadig raskere tempo. Digitale verktøy blir i stigende grad satt inn i ulike prosesser i arbeidslivet. Et relevant spørsmål er om våre politikere og samfunnet for øvrig er godt nok forberedt på dette. Og hvilken plan har regjeringen for den omstillingen vi står foran?

På Unios utdanningskonferanse var Camilla Tepfers fra inFuture enig i at mange jobber kommer til å bli tatt over, men at dette ikke er noen utfordring så lenge arbeidsstokken klarer å omstille seg.

Vi leser at ledere må kunne teknologi for å gjøre en god lederjobb. Dessuten ser vi at kommunale ledere understreker viktigheten av å ta aktivt i bruk digitalisering, siden kommunen da kan gjøre store besparelser. Ved å overlate en rekke av kommunens oppgaver til elektronikken, vil man kunne redusere antall ansatte.

Uten å forsøke å stoppe digitaliseringen, er det vår oppgave som et arbeidstakerforbund å etterlyse en plan for hvordan man ønsker å ivareta de ansatte.

Akademikerforbundet har en stor del av sine medlemmer i offentlig sektor, som kommune og stat. Det er med andre ord ikke tilfeldig at vi spør etter plan for digitaliseringen av offentlig sektor – en plan der også de ansatte har en plass.

Rett før nyttår sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et rundskriv (digitaliseringsrundskrivet) til alle departementer og underliggende forvaltningsorganer. Dette beskriver hvilke krav og anbefalinger om digitaliseringen av virksomheten som stilles til statlig sektor. Samtidig gikk det et brev fra departementet til alle landets kommuner om digitalisering i kommunal sektor.

Det understrekes at formålet med digitaliseringspolitikken er å gi bedre tjenester til innbyggerne. Dessuten vil man utvikle et bærekraftig og inkluderende velferdssamfunn. Igjen vil vi stille spørsmålet om hvor de offentlig ansatte er i denne prosessen. Er de også inkludert i denne utviklingen?

Ifølge ekspertene må rundt 891.000 arbeidstakere se seg om etter nye jobber, fordi det de gjorde i arbeidslivet kan være erstattet av roboter innen 2030. Selv om vi har lav arbeidsledighet i dag, er spørsmålet om regjeringen har en plan for de nesten 900.000 som vil være overflødige i årene som kommer.

Og framtiden kommer raskere enn vi tror. I dag ser vi at mange yrker som i stor grad er manuelle, repeterende og med liten grad av interaksjon, i stor grad kan forsvinne i framtiden. Svenske forskere mener at vi snakker om et tidsperspektiv på 25 år før annethvert yrke vil være tatt over av roboter.

På den ene siden må vi gjøre oss i stand til å utnytte de mulighetene teknologien gir oss. I offentlig sektor kan dette gjøres ved å tilrettelegge for digital innovasjon. På den andre siden må vi sørge for at fordelene ved digitaliseringen kommer flest mulig til gode.

Framtidens arbeidstakere må ha høy kompetanse på helt andre områder enn gårsdagens. Det positive er at alder er i utgangspunktet ingen hindring, men en forutsetning for å lykkes. Men vi må ha et mål og en plan for å nå målet. Hvordan den planen ser ut, er uklart for oss.

En større undersøkelse gjennomført av Rambøll Norge i 2018 viser at særlig offentlig sektor ikke evner å hente ut økonomiske gevinster fra økt digitalisering – spesielt når det handler om nedbemanning. Undersøkelsens kriterier for økonomisk suksess relatert til nedbemanning kan være uhensiktsmessige. Likevel bør vi definere og avklare nye oppgaver som skal løses før man beslutter nedbemanning. I den beslutningen vil arbeidstakerorganisasjonene og våre tillitsvalgte være viktige voktere i det som skal gjennomføres.

I kommunal sektor er det i dag krevende å møte befolkningens behov for velferdstjenester innen gitte økonomiske rammer. Her kan digitalisering gi et økonomisk handlingsrom for omprioritering.

Vi imøteser at den nye digitaliseringsministeren tar initiativ til å følge opp regjeringsplattformens intensjoner om å utvikle en helhetlig strategi for digitalisering i offentlig sektor. Her må fagbevegelsen delta, slik at prosessene blir forankret i trepartssamarbeidet.